Veilederen er ment å gi informasjon om hvordan en kan møte, forebygge og følge opp radikalisering og utvikling av voldelig ekstremisme. Den er særlig tiltenkt ansatte i offentlige tjenester, private og offentlige arbeidsgivere, samt ledere i frivillige lag og organisasjoner. Men, den er også relevant for innbyggerne ellers. 

Kunnskap

Forklaringer og sentrale begreper

Radikalisering
Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske, ideologiske og/eller religiøse mål.

Det er et viktig skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemidlet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral ved radikalisering. Radikalisering og voldelig ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier eller politiske retninger, noe vi har sett både i Norge og resten av Europa. Radikaliseringsprosessen kan sammenlignes med å være i en tunell, der individet blir eksponert for et snevert og ensidig syn på verden. Kan foregå både gjennom fysiske og virtuelle møter/møteplasser.

Prosessen kan være svært kompleks med mange faktorer som spiller inn, eller en mer enkel prosess hvor noen få faktorer blir avgjørende.

Voldelig ekstremisme
forstås her som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål.

Ekstremisme på internett 
Internett er en sentral faktor i radikalisering og hatkriminalitet, og det finnes en rekke åpne og lukkede ekkokamre på internett. En radikaliseringsprosess innebærer nesten alltid søken etter kontakt på internett.

Ekkokammer 
Det at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter.

Hatkriminalitet
forstås her som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person eller gruppes faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, politiske tilhørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Voldelig ekstremisme er den mest ytterliggående formen for hatkriminalitet. Kriminalitet som helt eller delvis er motivert av fordommer mot personers faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Med gruppe menes her rase, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatt funksjonsevne.

Utenforskap
Utenforskap eller sosial eksklusjon, kan forstås som individuelle og strukturelle mekanismer eller barrierer for deltakelse på ulike arenaer. Forskjeller i helse, utfordringer med rus, psykiske lidelser, lav deltakelse i fritidsaktiviteter, prestasjonspress, forskjeller i økonomi og dessuten ulike muligheter for å følge utdanningsløp og skaffe seg jobb, er eksempel på forhold som kan føre til utenforskap. 

Risikofaktorer for radikalisering

Risikofaktorer er faktorer i et individs bakgrunn som kan være med å gjøre vedkommende mer utsatt for radikalisering, rus eller annen kriminalitet. 

Personlige faktorer:

• Marginalisert/diskriminert
• Opplever meiningsløshet og psykisk uhelse
• Mangler/søker tilhørighet
• Traumatiske opplevelser
• Individuell sårbarhet
• Plutselige store personlige omveltinger – Brudd i nære relasjoner

Sosiale faktorer:

• Mangler/søker tilhørighet
• Marginalisert ungdom
• Opplevd diskriminering
• Negativ påvirkning av venner
• Liten/ingen deltakelse i fysiske sosiale fellesskap
• Uten arbeid og skole
• Deltar i ekkokammer

Familiemessige faktorer:

• Radikalisering hos venner, familie eller slekt
• Vold eller annen omsorgssvikt
• Dårlig samspill i familien

Ideologiske og kulturelle faktorer:

• Søker etter tilhørighet i ekstreme nettfora
• Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å nå mål
• Sympati for absolutte løsninger, for eksempel avskaffing av demokrati
• Konspirasjonsteorier
• Fiendebildet - Oss mot de
• Ekstremistiske forbilder
• Føler at egen religion, kultur, land, nasjonalitet mm. er truet.

Forebygging

Hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme?

Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Prinsippet om å tilstrebe tidlig intervensjon gjelder særskilt her. Det handler om at vi på alle områder i samfunnet må arbeide for å motvirke ekskludering i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av det store felleskapet, og det er viktig at det forebyggende arbeidet blir gjort på en måte som ikke bidrar til stigmatisering og generalisering på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion.

Forebygging krever helhetlig tenkning og innsats på tvers av samfunnssektorer. Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende tiltakene mot kriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultat.

Det inviterer til snarlig innsats på tvers av sektorene. Generelt forebyggende arbeid kan bidra til at enkelte ikke velger vold for å oppnå religiøse eller ideologiske mål.

Et inkluderende nærmiljø hvor alle kan delta ut fra egne ressurser og interesser vil virke sosialt forebyggende mot utstøting, marginalisering, kriminalitet og andre følelser av utenforskap. Ved at medlemmene av nærmiljøet føler seg sett, hørt og møtt i hverdagen, er man med å ruste dem for ulike utfordringer i livet.

Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid, heller ikke i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er sammensatte faktorer som gjør at en person er i faresona for radikalisering, og det kan være flere mulige tegn som gir grunn til uro. Det er behov for fenomenkunnskap, det vil si informasjon om kva slags atferd og hvilke holdninger som gir grunn til uro for en radikalisering som kan føre til hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. 

Under kommer en oversikt over mulige bekymringstegn, risikofaktorer og motivasjonsfaktorer som personer i faresonen kan ha. Det er snakk om sammensatt motivasjon og eventuelt flere mulige bekymringstegn. Listen er ikke utfyllende.

Mulige bekymringstegn

Bekymringstegn er tegn som kan vise til en bevegelse i radikal retning. Et tegn alene  behøver ikke  å bety noe, men flere sammen kan gi grunn til bekymring.

Uttalelser:

• Støtte og trussel til terror og politisk/religiøs/ideologisk vold
• Fiendebilde - polarisert oss og de
• Konspirasjonsteorier
• Hatretorikk eller dehumaniserende uttrykk 
• Intoleranse for andre sine synspunkt og tro på absolutte løsninger

Interesser/utseende/symbolbruk:

• Større endringer i utseende, klesdrakt m.m. i løpet av kort tid
• Bruker symbol knyttet til ekstremistiske ideal og organisasjoner
• Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. - Gradvis isolasjon

Aktiviteter:

• Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale media
• Deltar på voldelige demonstrasjoner
• Hatkriminalitet
• Reiser til konfliktområde og kontakt med ekstremister

Venner og sosialt nettverk:

• Endrer nettverk og omgangskrets
• Gradvis fysisk isolasjon og større internettaktivitet
• Omgås personer og grupper som er kjent for ekstremisme
• Omgås i grupper der det blir utøvd trusler, vold, og eller annen kriminell aktivitet
• Ønske om å bli medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

Tiltaksdel 

Hva gjør jeg ved bekymring?

Kontakt politiet dersom du har mistanke om at en person er på vei til å reise ut som fremmedkriger eller å iverksette voldelig ekstremisme.

Dersom du er bekymret for at en person er i en radikaliseringsprosess, er det en rekke ressurser og instanser du kan støtte deg til i kommunen og lokalt politi. Det skal være en lav terskel for varsling ved bekymring. Her er noen forslag til håndtering, både som privatperson og som ansatt.

Mulige tiltak

Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer i arbeidet med å forebygge kriminalitet. Det finnes ingen fasit for hva som virker best i forebyggende arbeid. Her er noen relevante metoder og tiltak:

Dialog som metode er bra for å forebygge voldelig ekstremisme: Metoden benyttes også i annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge – i kommune, og politi. Dialog kan gi gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen kan sikre god forebygging, endring og trygghet – uten ekstremisme. Å gå i dialog betyr å innlede en forbindelse eller forhandlinger i håp om å oppnå forsoning eller oppklaring.

Megling og forsoning. Konflikter bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom eksempelvis skolemegling, konfliktråd m.m.

Foreldreveiledning og nettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt eller sentralt.

Tett oppfølging. Oppfølgingstjenestene i kommunen følger opp ungdommer, og voksne med rus, psykiske og sosiale utfordringer og kan gi tett oppfølging av den enkelte over tid.