Kunnskap
Om veilederen
Nettsider, informasjon og lenker
Forklaringer og sentrale begreper
Risikofaktorer for radikalisering
Forebygging
Hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme?
Mulige bekymringstegn
Tiltak
Hva gjør jeg ved bekymring?
Mulige tiltak
Organisering og tverrfagligsamarbeid
Taushetsplikt og avvergelsesplikt
Viktige telefonnummer
Kunnskap
Regjeringa ønsker en bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og alle kommuner er av regjeringa oppfordret til å lage egne lokale veiledere.
Forebygging av radikalisering og all form for voldelig ekstremisme er ei viktig samfunnsoppgave som må styrkes og utføres på tvers av samfunnssektorer og fagområder. Arbeidet er sentralt for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet.
Med denne handlingsveilederen ønsker Molde kommune å løfte arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Veilederen er ment å gi informasjon om hvordan en kan møte, forebygge og følge opp radikalisering og utvikling av voldelig ekstremisme. Veilederen skildrer en handlingsløype fra bekymring til handling, fra de lokale og relativt enkle tiltakene, til tyngre innsatser i tverrfaglig samarbeid med relevante aktører. Den skal gjøre det enklere å gi rask respons når utfordringer oppstår.
Målgruppa er ansatte i skolen, barnehagen, barnevernet, politiet, helsevesenet, kultur og fritid m.m. Veilederen retter seg primært mot aktører i førstelinja, men den er også rettet mot sivilsamfunnet. Det kan være foresatte, familiemedlemmer, venner, naboer, kollegaer og/eller noen i foreninger, menigheter eller fritidsarenaer som er bekymret over økende grad av radikalisering hos barn, ungdom eller voksen.
Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker. Tidlig innsats krever kunnskap om risikofaktorer og kunnskap om tegn på radikalisering. Det kan være ulike grunner til at personer radikaliseres og er villig til å ty til vold for sine synspunkt. Ved å gripe inn tidlig i en radikaliseringsprosess vil en kunne øke sannsynligheten for å lykkes med å snu en uheldig utvikling.
I veilederen finnes faktainformasjon, sentrale begrep, tips om bekymringstegn og risikofaktorer, informasjon om forebygging og mulige tiltak, litteratur, lenker og kontaktpersoner.
Handlingsveilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Molde kommune, Aukra kommune, Møre og Romsdal politidistrikt og RVTS Midt. Under utarbeidingen har vi sett til Regjeringa sin handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, veilederen til Tromsø kommune 2018 og gjeldende veileder for Molde kommune 2016.
Veilederen blir oppdatert ved behov. Dette er nødvendig for å kunne følge utviklingen og endringer i trusselbildet. Kvalitetssikringen av arbeidet vil mellom annet skje ved at planen blir evaluert og loggført med eventuelle revideringer.
Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme
Departementenes nettside med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd, eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for ansatte i skole. Barnevern og politiet, eller for andre som arbeider med ungdom, foreldre og de unge sjølv. Les mer på https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/
Nettressurs om radikalisering og voldelig ekstremisme - Konfliktrådet
KS samarbeider tett med “Sekretariatet for konfliktrådene” (Sfk). Sfk har nå laget en nettressurs for kommuner som utarbeider planer og tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Her finner du også gode eksempler på hva ulike kommuner har gjort, til inspirasjon for de som enda ikke er i mål https://konfliktraadet.no/radikalisering-og-voldelig-ekstremisme/
Radikalisering og voldelig ekstremisme - Kunnskapsportal om prosesser ut og inn
Kunnskapsportalen radikalisering og voldelig ekstremisme-prosesser inn og veier ut er en del av regjeringas handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Portalen er utarbeidet av RVTS Øst i samarbeid med Helsedirektoratet, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgen og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Les mer på utveier.no
Det kan skje igjen - rapport
Rapporten kommer med forslag om hvordan skolen systematisk og helhetlig kan arbeide mot rasisme, anti-semittisme og diskriminering på bakgrunn av elevens etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet. Rapporten ble lagt frem av en arbeidsgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet i 2011.
Du finner rapporten her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/eidsvagutvalget/eidsvag_rapport_det_kan_skje_igjen.pdf
Senter for ekstremforskning (C-rex)
Senter for ekstremismeforskning sin nettside. Her finnes publikasjoner, ressurser, kompendier, aktuelle saker og kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Les mer på sv.uio.no/c-rex/
Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Les mer på plattform.no
Barnevakten
https://www.barnevakten.no/skole/ekstremist/
Tips politiet - Politiet
Politiets tipslinje for menneskehandel, rasistiske ytringar på nett, radikalisering og valdeleg ekstremisme. https://www.politiet.no/tjenester/tips-politiet/
Radikalisering
Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske, ideologiske og/eller religiøse mål.
Det er et viktig skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemidlet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral ved radikalisering. Radikalisering og voldelig ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier eller politiske retninger, noe vi har sett både i Norge og resten av Europa. Radikaliseringsprosessen kan sammenlignes med å være i en tunell, der individet blir eksponert for et snevert og ensidig syn på verden. Kan foregå både gjennom fysiske og virtuelle møter/møteplasser.
Prosessen kan være svært kompleks med mange faktorer som spiller inn, eller en mer enkel prosess hvor noen få faktorer blir avgjørende.
Voldelig ekstremisme
forstås her som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål.
Ekstremisme på internett
Internett er en sentral faktor i radikalisering og hatkriminalitet, og det finnes en rekke åpne og lukkede ekkokamre på internett. En radikaliseringsprosess innebærer nesten alltid søken etter kontakt på internett.
Ekkokammer
Det at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter.
Hatkriminalitet
forstås her som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person eller gruppes faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, politiske tilhørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Voldelig ekstremisme er den mest ytterliggående formen for hatkriminalitet. Kriminalitet som helt eller delvis er motivert av fordommer mot personers faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Med gruppe menes her rase, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatt funksjonsevne.
Utenforskap
Utenforskap eller sosial eksklusjon, kan forstås som individuelle og strukturelle mekanismer eller barrierer for deltakelse på ulike arenaer. Forskjeller i helse, utfordringer med rus, psykiske lidelser, lav deltakelse i fritidsaktiviteter, prestasjonspress, forskjeller i økonomi og dessuten ulike muligheter for å følge utdanningsløp og skaffe seg jobb, er eksempel på forhold som kan føre til utenforskap.
Risikofaktorer er faktorer i et individs bakgrunn som kan være med å gjøre vedkommende mer utsatt for radikalisering, rus eller annen kriminalitet.
Personlige faktorer:
- Marginalisert/diskriminert
- Opplever meiningsløshet og psykisk uhelse
- Mangler/søker tilhørighet
- Traumatiske opplevelser
- Individuell sårbarhet
- Plutselige store personlige omveltinger – Brudd i nære relasjoner
Sosiale faktorer:
- Mangler/søker tilhørighet
- Marginalisert ungdom
- Opplevd diskriminering
- Negativ påvirkning av venner
- Liten/ingen deltakelse i fysiske sosiale fellesskap
- Uten arbeid og skole
- Deltar i ekkokammer
Familiemessige faktorer:
- Radikalisering hos venner, familie eller slekt
- Vold eller annen omsorgssvikt
- Dårlig samspill i familien
Ideologiske og kulturelle faktorer:
- Søker etter tilhørighet i ekstreme nettfora
- Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å nå mål
- Sympati for absolutte løsninger, for eksempel avskaffing av demokrati
- Konspirasjonsteorier
- Fiendebildet - Oss mot de
- Ekstremistiske forbilder
- Føler at egen religion, kultur, land, nasjonalitet mm. er truet.
Forebygging
Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Prinsippet om å tilstrebe tidlig intervensjon gjelder særskilt her. Det handler om at vi på alle områder i samfunnet må arbeide for å motvirke ekskludering i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av det store felleskapet, og det er viktig at det forebyggende arbeidet blir gjort på en måte som ikke bidrar til stigmatisering og generalisering på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion.
Forebygging krever helhetlig tenkning og innsats på tvers av samfunnssektorer. Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende tiltakene mot kriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultat.
Det inviterer til snarlig innsats på tvers av sektorene. Generelt forebyggende arbeid kan bidra til at enkelte ikke velger vold for å oppnå religiøse eller ideologiske mål.
Et inkluderende nærmiljø hvor alle kan delta ut fra egne ressurser og interesser vil virke sosialt forebyggende mot utstøting, marginalisering, kriminalitet og andre følelser av utenforskap. Ved at medlemmene av nærmiljøet føler seg sett, hørt og møtt i hverdagen, er man med å ruste dem for ulike utfordringer i livet.
Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid, heller ikke i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er sammensatte faktorer som gjør at en person er i faresona for radikalisering, og det kan være flere mulige tegn som gir grunn til uro. Det er behov for fenomenkunnskap, det vil si informasjon om kva slags atferd og hvilke holdninger som gir grunn til uro for en radikalisering som kan føre til hatkriminalitet og voldelig ekstremisme.
Under kommer en oversikt over mulige bekymringstegn, risikofaktorer og motivasjonsfaktorer som personer i faresonen kan ha. Det er snakk om sammensatt motivasjon og eventuelt flere mulige bekymringstegn. Listen er ikke utfyllende.
Bekymringstegn er tegn som kan vise til en bevegelse i radikal retning. Et tegn alene behøver ikke å bety noe, men flere sammen kan gi grunn til bekymring.
Uttalelser:
- Støtte og trussel til terror og politisk/religiøs/ideologisk vold
- Fiendebilde - polarisert oss og de
- Konspirasjonsteorier
- Hatretorikk eller dehumaniserende uttrykk
- Intoleranse for andre sine synspunkt og tro på absolutte løsninger
Interesser/utseende/symbolbruk:
- Større endringer i utseende, klesdrakt m.m. i løpet av kort tid
- Bruker symbol knyttet til ekstremistiske ideal og organisasjoner
- Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. - Gradvis isolasjon
Aktiviteter:
- Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale media
- Deltar på voldelige demonstrasjoner
- Hatkriminalitet
- Reiser til konfliktområde og kontakt med ekstremister
Venner og sosialt nettverk:
- Endrer nettverk og omgangskrets
- Gradvis fysisk isolasjon og større internettaktivitet
- Omgås personer og grupper som er kjent for ekstremisme
- Omgås i grupper der det blir utøvd trusler, vold, og eller annen kriminell aktivitet
- Ønske om å bli medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner
- Unngå fordømming og sanksjoner – dialogbaserte tiltak virker bedre
- Hold jevnlig kontakt for å støtte på veien
- Tilby praktisk hjelp i hverdagen, samtale er ikke alltid nok
- Veien ut kan vere lang og krunglete – vis tålmodighet
- Små positive endringer kan få stor betydning
- Ambivalens kan skape motivasjon til forandring
- Utforsk tvil og drøft alternative løsninger
- Nye relasjoner oppstår ikke av seg selv. Du kan hjelpe.
- Tilbud om alternative fellesskap og nettverk blir viktig
Tiltaksdel
Hva gjør jeg ved bekymring?
Kontakt politiet dersom du har mistanke om at en person er på vei til å reise ut som fremmedkriger eller å iverksette voldelig ekstremisme.
Dersom du er bekymret for at en person er i en radikaliseringsprosess, er det en rekke ressurser og instanser du kan støtte deg til i kommunen og lokalt politi. Det skal være en lav terskel for varsling ved bekymring. Her er noen forslag til håndtering, både som privatperson og som ansatt.
Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, en nabo, en kollega, et barn, en forelder, familiemedlem, noen i din forening, ditt trossamfunn eller på annen fritidsarena kan du gjøre følgende:
Er du ansatt ved barnehage, skole barnevern, NAV, helsetjenester, andre kommunale tjenester, fritidsklubb eller på annen måte arbeider med barn, unge eller voksne som du er bekymret for, kan du gjøre følgende:
Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer i arbeidet med å forebygge kriminalitet. Det finnes ingen fasit for hva som virker best i forebyggende arbeid. Her er noen relevante metoder og tiltak:
Dialog som metode er bra for å forebygge voldelig ekstremisme: Metoden benyttes også i annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge – i kommune, og politi. Dialog kan gi gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen kan sikre god forebygging, endring og trygghet – uten ekstremisme. Å gå i dialog betyr å innlede en forbindelse eller forhandlinger i håp om å oppnå forsoning eller oppklaring.
Megling og forsoning. Konflikter bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom eksempelvis skolemegling, konfliktråd m.m.
Foreldreveiledning og nettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt eller sentralt.
Tett oppfølging. Oppfølgingstjenestene i kommunen følger opp ungdommer, og voksne med rus, psykiske og sosiale utfordringer og kan gi tett oppfølging av den enkelte over tid.
SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er en del av dette arbeidet. Samarbeidet mellom Molde kommune og Møre og Romsdal politidistrikt skal bidra til at ressursene blir samkjørt og målrettet.
Radikaliseringskontakten i Molde kommune koordinerer ressursnettverket som består av fagpersoner i Molde og Aukra. I ressursnettverket sitter det fagpersoner fra barnevern, psykisk- helse og rus, NAV, Flyktningtjenesten og skole.
Radikaliseringskontakten i Møre og Romsdal politidistrikt er kontaktpunkt ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, og kan gi råd /veiledning og videreformidle forespørselen til rette instans.
RVTS Midt (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) er et ressurssenter lokalisert i Trondheim som jobber tverrfaglig og skal bidra med kunnskap, veiledning, og kursing om vold og overgrep, flyktninghelse, traume, selvmordsforebygging og forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
Politirådet er et formalisert samarbeid mellom kommunen og lokalt politi, der et av hovedmålene er å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) er en egen polititjeneste direkte underlagt justis- og beredskapsdepartementet. PST skal forebygge og motvirke politisk motivert vold fra enkeltpersoner eller grupper, og skal ha god oversikt over ekstreme miljø og enkeltpersoner som kan være i stand til å bruke vold som virkemiddel for å nå målene sine. Særlig viktig er arbeidet mot rekruttering, og dessuten å forebygge at det blir gjennomført voldelige aksjoner. I dette arbeidet er god kontakt og samarbeid med lokalt politi og andre offentlige instanser viktig. PST varsler lokalt politi om tilbake vendte fremmedkrigere. Politiet har rutiner for oppfølging og kontakt med kommunen.
Dersom du er offentlig ansatt, gjelder det samme lovverk som gjelder samarbeid som alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert. Den enkelte tjenestes lovverk må tas hensyn til ved deling og lagring av informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevante. En persons politiske og/eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning, jamfør personopplysningsloven § 2. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller et samtykke.
Husk at du som offentlig ansatt har plikt til å avverge alvorlige lovbrudd (som terror, drap, ran, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep m.m.) som går foran lovgivningen om taushetsplikt.
Avvergelsesplikten i Straffeloven § 196 heter det:
“Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlinger er eller vil bli begått”.
Som privatperson, er du ikke bundet av samme regelverk i forhold til taushetsplikt. Avvergelsesplikten er imidlertid den samme for offentlig ansatte og privatpersoner, fordi alle har et ansvar for å bidra til at kriminelle handlinger stoppes. Forbrytelsene som omfattes av plikten kjennetegnes ved at de utgjør en fare for liv og helse, og gjelder frem til forbrytelsen eller følgen av den kan forebygges.
- Radikaliseringskontakter i Molde kommune:
- Ann Kristin Flemmen Tlf. : 90 81 26 05
- Morten Myking Tlf. : 91 75 74 80
- Molde kommune Tlf.: 71 11 10 00
- Barnevernvakta i Molde, Tlf.: 97 60 16 16
- Barneverntjenesten i Molde, Aukra og Vestnes, meldingstelefon:
71 11 16 00/ 90 80 40 40
- Molde politistasjon sine kriminalitetsforebyggere www.politiet.no, Tlf.: 02800
- Radikaliseringskontakt ved Møre og Romsdal politidistrikt Tlf.: 02800
- Nødsituasjon - ring 112
- RVTS midt (rvts@stolav.no) Tlf.: 72 82 20 05
- Alarmtelefonen for barn og unge Tlf.: 116 111 (gratis)
- PST - Politiets tryggingsteneste (post@pst.politiet.no) Tlf.: 23 30 50 00
- Politiets tipsmottak: Tips politiet – Politiet.no