Denne teorien bygger på at mennesker er sosiale individer og at utvikling foregår i en sosial setting. Teorien bygger på Lev Vygotskijs “proksimale utviklingssone.”  

De fleste barn går i barnehagen i 5 år. I løpet av denne tida skjer den største utviklinga og læringa for et menneske. Barnehagen skal være bevisst betydningen av at barnet får møte nye utfordringer som vekker nysgjerrighet, læringslyst og utforskertrang. 

I Hauglegda har vi aldersinndelte barnegrupper der de aller yngste samles på Maurtua og Furutoppen, mens barna fra 2-6 er på de øvrige avdelingene. 
Vi kjører også aldersinndelte opplegg på tvers av avdelingene. Den pedagogiske begrunnelse for denne organiseringen, er blant annet at vi mener barna lettere finner lekekamerater med felles interesser og modning når de er i grupper med barn i samme alder. En ettåring trenger også en annen form for omsorg og støtte enn en fireåring eller seksåring. De eldste barna kan holde konsentrasjon i prosjekter som varer over lengre tid og som utvikler seg og skaper fordypelse og bredde i innhold. De yngste blir presentert for nye emner i her-og-nå-aktiviteter som tar utgangspunkt i sanseopplevelser som for eksempel syn, hørsel, bevegelse og berøring.

I løpet av barnehagelivet skal barna kontinuerlig oppleve fremgang, nye opplevelser, få nye erfaringer og vekst. Personalet må til enhver tid se hvor barnet er i utviklingsprosessen, gi det mestringsfølelse og fortløpende legge til rette for at det har noe å strekke seg etter. De nye erfaringene bygger på kunnskap, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere