Lek

Målet er å skape et stimulerende lekemiljø, med tid og rom til lek og med et engasjert personale. Lek er barnets spontane og dominerende virksomhet. Setter vi leken i sentrum, setter vi barnet i sentrum. Lek er verdifull i seg selv, samtidig som lek er en kulturform som utvikler barnets kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på mange områder. Blant annet stimuleres barnets språkutvikling, tenkning, kreativitet, evne til forståelse og empati. Vi har et spesielt fokus på utvikling av vennskap og vi arbeider for å støtte det enkelte barns relasjoner til andre barn.

Lek er barnets viktigste aktivitet. Lek fremmer utvikling på alle områder, bl.a. intellektuelt, språklig, motorisk, emosjonelt og sosialt. Leken gir mulighet for vennskap på tvers av alder, språklig eller kulturell ulikhet. Vi vil at dagene hos oss skal preges av gode følelsesmessige opplevelser. Videre vil vi at leken skal romme mye latter, glede og humor. Forskning viser at barn ønsker de voksne med i leken, når de deltar på barnas premisser. Dette vil vi ta på alvor i vår enhet. Leken er viktig for å etablere en god selvfølelse og en følelse av mestring.

Leken bidrar til at barna får prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker og forståelse. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, kreativitet, nysgjerrighet og skapertrang. Venner og lekekamerater er vesentlig for barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen, samtidig som det av og til kan være godt å få lov til å trekke seg litt tilbake og leke for seg selv.

Vennskap

I barnehagen dannes ofte det første vennskapet. Vennskap kan oppstå spontant eller det kan bygges opp over tid. Vennskap handler om at noen ser meg og liker meg. Gjennom vennskap dannes forståelsen av hvem jeg er og hvordan jeg oppfatter meg selv. Selvbildet dannes og styrkes når barn deltar og er sammen i gode samspill. 

Voksenrollen

I Hauglegda vil vi arbeide med trygghetssirkelen være et av våre fordypningsområder. Hovedfokuset er tilknytning til barnet, og det å se når barnet trenger omsorg og når det trenger selvstendighet.

Målet er å bevisstgjøre og styrke utvikling av personalets relasjonskompetanse. Det vil blant annet si at vi arbeider med å styrke vår kompetanse i møte med barn, foreldre og hverandre. Vi startet fokuset på voksenrollen ved å arbeide med kommunikasjon og forståelse. Det handler bl.a. om at vi skal forsøke å forstå den andres opplevelse og hva som skjer i møte og i samspillet mellom oss. Dette innebærer bevissthet om våre verdier og holdninger, samt bevissthet omkring hvilken betydning personlig væremåte og egne erfaringer har for måten vi går inn i en samhandling på.

Ansvaret for å utvikle og forsterke gode relasjoner mellom personale og barn, ligger alltid hos oss voksne. Vi skal vise omsorg og varme, være sensitive overfor barnets signaler, anerkjenne og støtte barnets mestring, læring og utforskning. Vi skal være nysgjerrig på barnet og søke å forstå det. I hverdagen vår er humor på barns premisser viktig. Humor forsterker bl.a. fellesskapsfølelsen og trivselen, samtidig som den gir glede og frigjør energi.

Gode relasjoner mellom oss voksne og det enkelte barn, samt mellom barn, er også en forutsetning for et godt og stimulerende lekemiljø.

Regional kompetanseutvikling (REKOMP)

I 2021 starter barnehagene i Molde opp Regional kompetanseutvikling (REKOMP) som skal bidra til at barnehagene i romsdalsregionen utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er høgskolen i Volda som sammen med Kunnskapsnett Romsdal – barnehage har det faglige ansvaret og ansvar for praktisk planlegging og gjennomføring.

I perioden 2021 – 2026 skal alle barnehagene delta på kompetanseheving i 3 tema; Psykososialt barnehagemiljø/livsmestring (aug. 21 – feb. 23), Sosial bærekraft (feb. 23 – aug. 24), Kunst/kultur/kreativitet (aug 24. – jan. 2026). Det er tenkt at vi skal bruke tre semester på hvert tema.

Psykososialt barnehagemiljø og livsmestring

Vi valgte å starte med prosjektet om psykososialt barnehagemiljø og livsmestring fordi det ligger tett opp til det barnehagene våre allerede har jobbet mye med – trygg tilknytning og voksenrollen i møte med barn.

Psykososialt barnehagemiljø er kort fortalt en betegnelse på psykiske og sosiale forhold i barnehagen av betydning for helse og mental fungering. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Etter drøftinger og diskusjoner i hele personalgruppen satt vi igjen med problemstillingen:

Hvordan kan vi i vår enhet jobbe for å skape en felles forståelse av begrepet inkludering?

Problemstillingen blir med i det videre arbeidet og kan endres på etter hvert som prosjektet utvikler seg. Vi mener at endring må starte med oss selv og derfor er en felles forståelse for hva begrepet inkludering betyr og innebærer en forutsetning for godt inkluderingsarbeid. Vi må få felles kunnskap om temaet, definere og skape felles holdninger til begrepet og jobbe frem gode felles ferdigheter i personalgruppen for å iverksette tiltak og nå de målene vi setter oss.

Sosial bærekraft – et trygt og godt barnehagemiljø

Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.

Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet og lære bara å ta vare på seg selv og hverandre. 

Vi har valgt å tilnærme oss dette arbeidsfeltet gjennom implementering av Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for et Trygt og godt barnehagemiljø. Kompetansepakken er omfattende og tar for seg flere refleksjonsoppgaver og temaarbeid innenfor følgende moduler:

• psykososialt barnehagemiljø
• følge med, melde fra og undersøke
• tiltak
• skriftlig plan
• fellesskapende aktiviteter
• barns utvikling

Arbeidet med et Trygt og godt barnehagemiljø fikk en pre-start høsten 2022 i forbindelse med foreldremøtet der mobbeombudet i Møre og Romsdal var til stede og holdt et foredrag. I starten av 2023 startet enheten overgangen fra prosjektet om Psykososialt barnehagemiljø og livsmestring der vi jobbet med inkluderingsbegrepet, til det gjeldende prosjektet om Sosial bærekraft der et Trygt og godt barnehagemiljø er temaområdet. Mobbeombudet var deltaker på et fagmøte der alle pedagogene i enheten var til stede, og i dette møtet ble det nedsatt prosjektgrupper til å lage en prosjektplan og drive arbeidet fremover. Det er planlagt at dette prosjektet vil holde på hele barnehageåret 2023 – 2024. 

Trygghetssirkelen – COS

I vår enhet har vi over flere år jobbet med tilknytningsteori. Begrepet tilknytning beskriver hvordan en tidlig i livet knytter seg følelsesmessig til nære omsorgspersoner. Trygghetssirkelen bygger på mange års forskning rundt tilknytningsteori og viser oss hvordan de grunnleggende behovene henger sammen. 

Sirkelen viser oss at barnet har i hovedsak har to omsorgsbehov:

• Barnet trenger en omsorgsperson som er en trygg base, som barnet kan våge bevege seg bort fra, utforske uten å bli forlatt
• Barnet trenger også en omsorgsperson som er en sikker havn, som alltid er der for å ta imot når barnet har behov for nærhet eller trøst fra den voksne.

Bilde: Glen Cooper, Kent Hoffmann, Bert Powell, Siren Halvorsen

I barnehagen skal vi møte barnet der det er på sirkelen og støtte det i de følelsene og behovene det har.

I Hauglegda, Øvre Bergmo og Mårskrenten er store deler av personalet kurset i Trygghetssirkelen, både faste ansatte og vikarer. Vi har jobbet med trygghetssirkelen som tema i felles refleksjonsmøter og vi reflekterer jevnlig over tema og «case» oppgaver, og knytter det til praksis på avdeling.

Mange av våre pedagoger er sertifisert i Cos-P (Circle of security- Parenting) og kan holde kurs for foreldre, noe vi har som ambisjon å tilby våre foreldre hvert år.