Som arbeidsledig, permittert eller ved lengre sykdom opplever de fleste av oss en inntektsnedgang. Overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon vil gi en betydelig nedgang i inntekt, hvor du som hovedregel får mellom 60-70 % av din tidligere inntekt. Mange klarer seg greit i en kortere periode, men man kan møte utfordringer dersom inntektsnedgangen vedvarer.

For mange er det vanskelig å omstille seg fra å få lønn en fast dag i måneden til å sende meldekort og motta arbeidsavklaringspenger ca. hver 14. dag. Derfor er det greit å skaffe seg oversikt over faste utgifter og når de forfaller.

Husk! Du må alltid prioritere boutgifter og strøm for å unngå å miste boligen og at strømmen blir stengt.

Eid bolig

• Søk banken om avdragsfrihet i en periode dersom inntektsnedgangen ikke er varig
• Forleng løpetiden for boliglånet i en periode
• Få en ny verdivurdering/takst dersom du har grunn til å tro at verdien på boligen er større enn det banken har lagt til grunn for renteberegningen på boliglånet. Forhandle om renten – spesielt når verdien på boligen er større en hva banken hadde lagt til grunn når de beregnet renten du har i dag
• Kanskje kan du leie ut et rom /en del av boligen din for å få større inntekt?

Leid bolig

Kan du flytte til en rimeligere bolig?
Dersom inntekten din utbetales flere ganger i måneden, for eksempel ved arbeidsavklaringspenger som utbetales hver 14. dag, kan du kanskje avtale med husverten din at husleien deles opp og betales to ganger i måneden.

• Gjør en enkel skatteberegning selv på www.skatteetaten.no 
• Det er spesielt viktig å korrigere skattetrekket når man har en anstrengt økonomi, men husk på at:
  • Skatter du for lite, risikerer du å betale restskatt
  • Skatter du for mye, bør skatten korrigeres slik at du får bedre likviditet hver måned
  • Ved vedtak om uførepensjon kan man sende søknad om ettergivelse av eventuell skattegjeld til kemneren 

Barnebidrag er beregnet ut ifra inntekten din. Dersom du går vesentlig ned i inntekt bør du vurdere å søke om å få satt ned det månedlige bidraget. Gå inn på www.nav.no for å lese mer. Der finner du også bidragsveilederen og en bidragskalkulator.

Har du fått varsel om utleggstrekk? Husk å fylle ut og returnere opplysningsskjemaet som ligger vedlagt i varselet du mottar for å sikre at trekkvurderingen blir riktig. Du kan få trekk i lønn/ytelser fra ulike instanser:

• Kemner (restskatt)
• Skatteetaten (arveavgift, merverdiavgift)
• Namsmann/namsfogd (ordinære kreditorer)
• NAV Innkreving (bidrag, feilutbetalte ytelser, Garantikassen for fiskere med mer)
• Statens Innkrevingssentral (bøter, erstatningskrav, saksomkostninger, diverse gebyrer, studielån, NRK-lisens)

Når det beregnes trekk i lønn/ytelser heter det at man skal ha igjen nok til rimelige boutgifter og det man med rimelighet trenger til eget livsopphold, se dekningsloven § 2-7. Det vil si at trekkene sannsynligvis bør korrigeres hvis du opplever en inntektsnedgang. Ta derfor umiddelbart kontakt med den eller de som har ilagt deg trekk.

• Søk om rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet dersom du ikke har mulighet til å betale dette nå. På www.lanekassen.no finner du skjema for dette.
• Er du varig ufør vil du kunne søke ettergivelse av hele eller deler av studielånet.

• Opprett to kontoer i banken
  • Regningskonto for dine faste utgifter. Overfør et fast beløp hver gang du mottar lønn til dekning av faste utgifter (husleie/boliglån, barnetilsyn, strøm osv.)
  • Brukskonto til dine variable utgifter (mat, klær, skotøy, transport, osv.)
• Bruk nettbank. Dette er rimeligere enn å benytte brevgiro eller lignende ved betaling av regninger. Noen nettbanker har også ulike budsjetteringsfunksjoner som kan være nyttige.
• Dersom du har mulighet, sett også av et fast beløp på en sparekonto. Da får du etter hvert en økonomisk buffer til uventede utgifter, for eksempel dersom kjøleskapet ryker eller du får behov for akutt tannbehandling.
• Ikke bruk nye kredittkort eller forbrukslån for å kompensere for manglende inntekt!
• Tenk deg om før du drar kredittkortet. Dette er i utgangspunkt penger du ikke har der og da. Har du penger til å betale det du skylder når regningen kommer?

Økonomisk trygghet handler om det å ha penger, samt at en er økonomisk bevisst og foretar veloverveide valg ved disponering av penger. 

Husholdningsutgifter

• Planlegg middager og innkjøp for en uke om gangen – her er det mye å spare for de fleste husholdninger. Handle på rimelige butikker, ikke dyre storkiosker og bensinstasjoner
• Skriv handleliste og hold deg til den.
• Det kan være penger å spare på butikkens egne merkevarer

Mobiltelefon/internett/TV

• Du kan spare tusenlapper ved å velge riktig abonnement
• Sjekk om ditt mobilabonnement er riktig i forhold til ditt faktiske forbruk
• Vurder om du har behov for alle TV-kanaler og det mobil- og internettabonnementet du har i dag

Transport

• Reiser du ofte med buss? Du kan spare mye på å kjøpe månedskort.
• Har din husstand mer enn en bil? Er det behov for det?
• Trenger du bil i det hele tatt? Kan du selge bilen og reise kollektivt? Da kutter du en del av utgiftene dine. 

Strøm

• Kan du redusere strømutgiftene?
• Har du et rimelig strømabonnement?
• 60 % av strømutgiftene går til oppvarming og bruk av elektriske apparater - kan du spare penger her?
• 20-25 % går til varmt vann – bruker du unødvendig mye varmt vann?

Forsikring

• Du kan spare mye ved å innhente tilbud fra andre selskaper enn det du har i dag.
• Mange betaler forsikringer per 4 måneder eller 6 måneder. Det kan være lurt å få beløpet/regningen delt opp i 12 måneder, så slipper du store periodevise utgifter.
• Forsikring bør du ha på det du ikke klarer å erstatte - bolig, innbo, bil, hytte, båt, reiseforsikring ved behov
• Mange av oss er overforsikret, dvs. at vi har flere forsikringer som dekker det samme. Sjekk om dette også gjelder deg.
• Sjekk om du har forsikringer som vil kunne komme til utbetaling ved arbeidsledighet, sykdom eller uførhet. Sjekk både med ditt forsikringsselskap, fagforeningen og banken.

• Høye medisinutgifter på hvit resept? Søk HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) om refusjon. 
• Har du frikort, må du huske å vise dette hos lege, på apotek og andre steder det er relevant.
• De fleste av oss bruker for mye penger på impulshandel, og i en trang økonomisk situasjon er tiden inne for å planlegge innkjøpene sine bedre. Et viktig virkemiddel i forhold til dette er blant annet bruk av budsjett (se skjemalisten nederst)
• Ikke kjøp ting på avbetaling. Det kan lett komme ut av kontroll, og når regningen skal betales, er den plutselig for stor.
• Du kan selge ting som du ikke har behov for. På noen nettsider er det gratis å annonsere
• Kan du si opp avtaler /abonnement du ikke trenger? For eksempel treningsabonnement, helsekostabonnement, bokklubber eller annet.