Avslutningsvis vil det bli arrangert en gjesteforelesning på Høgskolen i Molde den 19. mars, som er åpen for alle. 

Les om prosjektet «Kunnskapsarena - utvikle sirkulære verdikjeder i byggebransjen i regionen» her

Samling 9, februar 2025

I denne samlingen ble det presentert to alternativer for en ombrukssentral i Molde-regionen.

Innledningsvis ble det diskutert andre løsninger og forretningsmodeller for ombrukssentraler i Norge, blant annet prosjektet i Trondheim, initiert av Trondheim eiendom og kommunen som resulterte i økonomisk gevinst. Også Oslo regionens offentlig-privat samarbeid initiativer som Resirqel AS, og IRIS ombrukssentral i Bodø.

Deretter ble det presentert to alternativer for eierskapskonsept til en ombrukssentral i Molde-regionen.

·       Alternativ 1: Samarbeid med kommunene  og RIR, der RIR har hovedvekten av eierskapet til ombrukssentralen i eksisterende interkommunale eierstruktur og kommunene tar en «understøttende» rolle.

·       Alternativ 2: Fylkeskommunen og kommunene tar en aktiv rolle. Opprettelse av et felles AS hvor hver kommune eier en andel av selskapet. Fordelingen av eierandeler kan være lik eller basere på forventet bruk eller innbyggertall. Samarbeid med RIR.

Eierskapskonseptet i Alternativ 1 var hovedfokus i diskusjon.  Dette er konseptuelle alternativ med utgangspunkt for en diskusjon og innspill i samlingen. I tillegg var det diskusjon rundt mulige lokasjoner for ombrukssentralen i regionen, prising for byggmaterialer samt rolleavklaring mellom næringslivet og det offentlige. Finansiering var et sentralt tema for veien videre. Videre skal prosjektgruppa sammen med fylkeskommunen og andre interessenter bestemme veien videre basert på innspill og felles interesser.

Samling 8, november 2024

Samling 8 ble avholdt på InnbyggerLaben Innom 20. november, hvor tema var en oppsummering av tidligere samlinger samt en diskusjon om veien videre for ombruk i regionen. I denne samlingen ble det satt fokus på ombrukssentral og nettverket videre. 

Parallelt med KA-samlingene har det blitt kartlagt flere utfordringer knyttet til ombruk i reelle pågående prosjekter. Generelt ble det presisert at rammene for prosjektene ofte settes lenge før ombruk kommer på banen, noe som gir prosjektene lite rom til å drive omstillingen. Videre ble det presisert at for å lykkes med omstillingen må det eksistere et ombruksmarked som er like konkurransedyktig som lineærmarkedet for nye byggevarer. Som i store deler av Norge, mangler også Møre og Romsdal og Molde-regionen et konkurransedyktig ombruksmarked som er konkurransedyktig med det lineære markedet. Med dette bakteppet ble flere mulige veier og løsninger diskutert videre i form av etableringen av en ombrukssentral i regionen:

• Offentlig initiativ: Et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og renovasjonsselskapet RIR for å etablere en fysisk ombrukssentral og et lager. Dette kan baseres på tilsvarende modeller som Trondheim kommune og Bodø.
• Offentlig-privat samarbeid (OPS): Inspirert av løsninger fra Oslo, der offentlig sektor samarbeider med private aktører. En lignende modell er også delvis implementert i Bodø.
• Privat initiativ: Det private næringslivet tar initiativ til å etablere et konkurransedyktig ombruksmarked.

Samling 7, oktober 2024

Samling 7 ble en del av det felles arrangementet «Regionalt løft for markedsdialog i offentlige innkjøp» med mål om å styrke regionens samlede kompetanse innen offentlige innkjøp generelt og markedsdialog spesielt. Denne samlingen ble arrangert i samarbeid mellom Kunnskapsarena ved Smart Molde/Molde kommune, prosjektet «Tredriveren i Møre og Romsdal» ved Statsforvalteren, Innovasjon Norge, Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskolen i Molde.

Deltakere på samlingen for markedsdialog

Det var flere innlegg og gruppearbeid som samlet over 70 engasjerte deltakere fra ulike organisasjoner: kommuner i Møre og Romsdal med offentlige innkjøpere og prosjektledere, akademia, samt leverandører og entreprenører.

Arrangementet startet med innlegg om regelverk og praktiske erfaringer med markedsdialog ved Are Haugen Einum, jurist i Lørenskog kommune. Deretter delte deltakere i tverrfaglige grupper sin erfaring og diskuterte bruken av markedsdialog i offentlige innkjøp. Han understrekker viktigheten av å involvere seg i tidlig fase for å definere behov og designe selve kontrakten.

«Markedsdialog er ikke vanskelig, ikke ressurskrevende og ikke er risikabelt. Men markedsdialog kan gi gevinster langt utover hva som kan sikres i en «vanlig» anskaffelsesprosess», sier Are Haugen Einum, jurist i Lørenskog kommune.

Christina Qvam Heggertveit, Statsforvalteren og Are Haugen Einum, Lørenskog Kommune

I følge Are Haugen Einum, kan kommunene bruke markedsdialog for to ulike mål. Den første er å få en generell innspill fra markedet på hvordan de synes kommune gjennomfører anskaffelse med tanke på kommunikasjon, hvordan oppleves kommunen som oppdragsgiver eller spørre markedet om klima- og miljøkravene. Den andre handler om å komme tidlig på markedet, bli tjent med markedet å få innspill for å tilpasse kravene til det som lokal marked kan levere.

Deretter har Geir Arne Svenning, avdelingsleder i Enhet for utadrettet virksomhet i Høgskolen i Molde fortalte om studier og kurstilbud innen offentlige anskaffelser ved høgskolen. Høgskolen har bred kompetanse og forskning innen innkjøp, særlig knyttet til logistikkstudier. Deretter har Joanna Bardelosa Ervik, stipendiat i logistikk, presenterte funn fra sin pågående forskning på offentlige ansskaffelser i kommunene i Møre og Romsdal. Hun peker blant annet på behovet for mer teknisk og miljømessig kompetanse.

Geir Arne Svenning og Joanna Bardelosa Ervik fra Høgskolen i Molde

Elisabeth Smith, innovasjonspådriver og LUP-regionansvarlig for Møre og Romsdal og Trøndelag, fortalte om Leverandørutviklingsprogram (LUP) og deres rolle i å stimulere innovative anskaffelser. LUP kan tilby veiledning og kan koble til andre kommuner og organisasjoner med lignende behov.

«Offentlige virksomheter kan bidra til næringsvekst hos leverandørene ved å etterspørre og kjøpe nye og bedre løsninger» sier Elisabeth Smith,  innovasjonspådriver i LUP.

Siste innlegg var fra Richard Nilsen, markeds- og salgssjef  i Christie & Opsahl AS, som representerte leverandørsiden. Han påpekte at det er viktig å ta hensyn til nødvendig tidsbruk hos leverandøren til å forstå kundens behov, hva skal bygges, hvilke krav som stilles og hva som trengs. Selskapet ønsker å fremme lokale entreprenørene men mange små virksomhet mangler nødvendige sertifiseringer og EPD-dokumentasjon, noe som kan være en barriere for å oppfylle dagens klima- og miljøkrav. Samtidig jobber mange små underleverandører langsiktig for å få nødvendig dokumentasjon på plass, noe som er utfordrende for mindre aktører, mener Richard Nilsen. 

Richard Nilsen, Christie & Opsahl AS

Ut fra Christie & Opsahl AS sin erfaring kan det være utfordrende å svare på lange spørreskjemaer for markedsdialog og mange leverandører foretrekker en-til-en samtaler med bestiller. I en-til-en samtaler kan de også foreslå løsninger og dele erfaringer som de  kanskje ikke vil dele offentlig.

«Vær forsiktig med kravene. Ofte er det lokale markedet ikke klart til å levere både høy kvalitet og oppfylle strenge klimakrav. Vi må lytte til hva det lokale markedet kan levere,» sier Richard Nilsen, markeds- og salgssjef  i Christie & Opsahl AS.

Samlingen ble avsluttet med gruppearbeid der deltakerne gjennomførte en vurdering av en case om markedsdialog foreslått av Kunnskapsarena.

Gruppearbeid

Samling 6, september 2024

Temaet til september samling i kunnskapsarena ble digitale markedsplasser for ombrukte byggevarer og ressurser. Denne gangen har vi fått besøk av flere representanter som representerer ulike løsninger innen digitale markedsplasser i Norge og de som har kompetanse i det fagområdet.

Digitale produktpass ved Bjørn Jæger og Terje Andersen, Høgskolen i Molde

Samlingen startet med en kort presentasjon av Kunnskapsarenaen, en oppsummering av hva har vi hatt oppnådd så langt og om planene om fremtiden. Deretter bidro vår samarbeidspartner i prosjektet, Høgskolen i Molde, med et foredrag om digital produktpass. Bjørn Jæger og Terje Andersen delte sin erfaring og forskning om digitale produktpass, og understreket viktigheten av deling av data og informasjon mellom aktørene for å fremme ombruk og sirkulæritet av produkter. 

Jon Østby ved Bærum Ressursbank

Jon Østby fortalte om Bærum ressurbank som jobber med å fremme en sirkulær tilnærming til håndtering av masser i bygge- og infrastrukturprosjekter. Bærum kommune utarbeider et digitalt markedssystem Porfyr for å samordne massehåndtering som skal bidra til optimal ressursutnyttelse, mer effektiv transport og til å nå klima- og miljømålene. Målet nå er å spre erfaringene, utvide nettverk og samarbeid og og bidra til bedremassehåndtering i andre regioner i landet. I Møre og Romsdal kan ressursforum for massehåndtering være et møteplass der byggherrer og entreprenører kan utveksle steinmasser og diskutere bærekraftige løsninger for massehåndtering med fokus på lokal kontekst.

Knut Sverre Westby ved Loopfront

Knut Sverre Westby som representerer Loopfront fortalte om utviklingen av sine nye løsninger innen digital ombrukskartlegging, samt muligheten til å ha både intern og ekstern markedsplass. Platformen støtter rapportering gjennom å gi informasjon om blant annet CO2-utslipp, avfall og kostbesparelser. Loopfront jobber med både offentlige og private aktører og viste et eksempel der Hamar, Ringsaker og Stange kommuner gikk sammen om en felles anskaffelse av Loopfront og opprettet en ansvarlig som koordinerer arbeidet i de tre kommunene.

Olav Sunde fra Resirqel presenterte sin digital verktøy for registrering og ombruk av byggematerialer som heter Materia. Løsningen ble utviklet av Resirqel etter at begynte med ombrukskartlegging og identifiserte komponenter som kunne ombrukes ved hjelp av Excel og tegninger. Dette ble senere systematisert i Materia. I dag gir Materia et oversikt over materialene knyttet til bygg, prosjekt og byggeiere.

Deretter ble det gode diskusjoner rundt digitale markedsplasser for byggevarer og masser. Flere av aktørene ble enige om at i framtidig ombruk må understøttes av samarbeid mellom ulike digitale platformer, i en form av et felles tilbud eller markedsplass som gjenspeile ulike markedsplasser for kundene. Kompetanse innen ombruk og sirkulæreritet av byggevarer og ressurser er en nødvendig faktor for framtidige sirkulære verdikjeder.

Samling 5, august 2024

I denne samlingen var temaet sirkulære forretningsmodeller i praksis - fra et leverandørperspektiv, etterfulgt av en praktiske del der deltakerne har diskutert hvor i verdikjeden de største barrierene ligger for å få distribuert ombrukte byggematerialer.

Foredrag om sirkulære forretnignsmodeller ved Roger Helgesen i Spilka Building Solutions

Roger Helgesen, salgssjef i Spilka Building Solutions fortalte om hvordan har de gikk fra ide til realisering av sirkulære forretningsmodeller ved å utvikle et nytt produkt som skulle ta hensyn til økende risikoer, blant annet på grunn av klimaendringer, problemstillinger knyttet til ressursknapphet, samt et produkt som er ombrukbart og demonterbart.

Spilka kom også med anbefalinger om hvordan offentlige innkjøpere kan stille riktige krav. I stedet for å fokusere ensidig på lavest mulig kostnad ved anskaffelser, bør innkjøpere vurdere pris per bygg over en lengre tidsperiode, for eksempel 60 år. Dette vil gjøre det lettere å velge materialer og løsninger av høyere kvalitet som kan være dyrere i innkjøp, men som er billigere på lang sikt. En riktig strategi for offentlige anskaffelser vil være å basere tildelingskriteriene på livssykluskostnader (LCC) og livssyklusanalyse (LCA), slik at man sikrer bærekraftige og kostnadseffektive valg som reduserer vedlikeholdsetterslepet over tid.

Resten av samlingen ble brukt til en workshop der deltakerne fikk presentert et veikart over hvilke aktiviteter som skjer når et byggematerial bytter hånd fra en eier til en annen. Veikartet dannet utgangspunktet for en diskusjon på hvor i verdikjeden i Møre og Romsdal og Molde regionen problemstillingene ligger med tanke på å få til ombruk. I oppsummeringen fra gruppene trekkes det først og fremst frem utfordringen med mangel på lagringsplass, og et system som kan håndtere materialer som har ombrukspotensiale.

Samling 4, juni 2024

Samling 4 i Kunnskapsarena ble en del av BYGGLARM som er et årlig møtepunkt for bygg, eiendom og anlegg, med mål om å dele og samarbeide på tvers av bransjen. 

I første del av samlingen holdt Petter Nerbye, områdeleder i Trondheim Eiendom, Trondheim kommune, et innlegg om ombrukssentralen i Trondheim-regionen. 

• Etablering av ombrukssentralen i Trondheim er forankret blant annet i kommunedelplanen for energi og klima 2024-2030, spesielt med mål om at «Trondheim skal ta ansvar for et grønnere og mer sirkulært samfunn». 
• Etableringen startet som en politisk sak i 2020 om miljøvennlig riving, og ble deretter støttet av en tverrfaglig prosjektgruppe som har funnet behov for mellomlagring. Lageret ble etablert i 2021, og materialer ble registrert gjennom Loopfront. 
• Gjenbrukslageret leverer tjenester som ombrukskartlegging, transport av ombruksmateriell, rengjøring, reparasjon og lagring, ombrukscontainer på prosjekt, og i tillegg gir det intern rådgivning for prosjekter.

I del to av samlingen ble det arrangert et verksted og diskusjon om renovasjonsselskapets rolle innen ombruk. Det ble kort presentasjon av ombrukssentralen i Salten region og mer erfaringsdeling fra Trondheim region.

• Petter presenterte kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av «Framtidens ombrukssentral», der rollen av offentlig-privat samarbeid er definert som en viktig faktor.
• Potensielle samarbeidspartnere kan være offentlige byggherrer og innkjøpere, private byggherrer og eiendomsbesittere, bygningsentreprenører, rivningsentreprenører, avfallsmottak, byggevarehus og grossister, bransjeorganisasjoner og foreninger.
• Ved valg av lokasjon er det viktig å ta hensyn til at den blir tilgjengelig for offentlig transport, samt ligger sentralt i byen. Et annet alternativ er at den må være i nærheten av byggebransjen. 
• Deretter ble det åpen diskusjon om problemstillinger og muligheter ved etablering av ombrukssentral og involvering av ulike aktører i bygg- og anleggsbransjen, samt renovasjonsselskap.

Samling 3, mai 2024 

I denne samlingen var temaet å høre mer inngående om de lokale sirkulære initiativene i Molde, deretter en oppsummering og workshop rundt hovedproblemstillingene som er funnet så langt i de tre foregående samlingene. 

Aleksandra Banaszewska fra Angvik Grytnes Entreprenør fortalte om hvordan de bruker Madaster for å opparbeide og ha kontroll på sin bygningsmasse. Det ble vist praktiske eksempler som illustrerte hvilke bygningselementer som er ombrukbare og hvordan de klarer å hente ut data som sier noe om forventet levetid, ombrukbarhet, klimaavtrykk og forventet verdi.

Frode Ødegård fra XL BYGG Dale Malo fortalte om deres planlagte pilot på ombrukssentral og hvilke utfordringer de står overfor som en byggevareleverandør som skal kjøpe og selge ombrukte byggevarer. Frode ga forsamlingen et inngående blikk i hvordan logistikken og deres verdikjede fungerer. Han presiserte forskjellen på å selge inventar med tanke på ombruk og bygningselementer som er fastmonterte, der det potensielt stilles høyere krav til garanti og dokumentasjon for å tilfredsstille forskriftskrav. I forsamlingen ble ulike problemstillinger diskutert, og det ble fremhevet at det er mulig for byggherre, entreprenører og byggevareforhandlere å selge ombrukte byggevarer som «uklassifiserte», der kjøper tar risikoen for kjøpet av byggevaren, og ikke selger. Utfordringen med en slik modell for en byggevareleverandør er at det går imot deres tradisjonelle måte å selge byggevarer på, som skal være garantert sikre og av høy kvalitet.

May Britt fra Kontorvarehuset ga en oppsummering fra bedriften RE:inventar, som var på besøk i Molde i mai. RE:inventar er et selskap som virkelig har tatt tak i sirkulærøkonomi i praksis for inventar-segmentet og er ledende i Norge. Det kastes om lag 140 000 tonn møbler til en verdi av 400-500 millioner kroner i Norge hvert år. Det er dette problemet RE:inventar er i gang med å løse. De har tatt den sirkulære omstillingen på alvor, og kunnskapsarenaen fikk et innblikk i deres forretningsmodell. Samarbeidet mellom RE:inventar og Kontorvarehuset er et foregangseksempel på hvordan det er mulig å drive forretning ved å drive redesign, oppussing/reparasjon og videresalg av ombrukt inventar.

Resten av samlingen gikk til en åpen dialog rundt de problemene og barrierene som er kartlagt så langt i nettverket:

1. Mangel på en fysisk ombrukssentral for regionen. Det finnes ingen markedsplass eller fysisk lagringsplass der byggherre, entreprenør eller leverandør kan distribuere ombrukte byggevarer som har en verdi til resten av markedet. Det finnes ingen arena for å matche «kjøper og selger».
2. 30 % vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Det er kompetansemangel, og vi vet ikke enda hvordan vi skal vekte konkurransene for å få det løftet vi er ute etter i markedet. Det oppleves at enkelte leverandører og entreprenører er klare til å levere og bli målt på klima- og miljøvennlige løsninger, som også omfatter sirkulærøkonomi, men det etterspørres ikke. Det offentlige bruker i svært liten grad innkjøpsmakten sin med blant annet markedsdialog. Dette ble fremhevet som et sentralt virkemiddel for å få bukt med denne problemstillingen.
3. Byggherres/kundens/leietakers kravspesifikasjoner er til hinder for ombruk; de er for spesifiserte og ikke tilpasset for å tilrettelegge for ombruk.
4. Det er et gap mellom klima- og miljøstrategier og hva som praktiseres. Å få til «fra ord til handling» er fremhevet som et sentralt tema å arbeide videre med, spesielt for offentlige virksomheter.
5. Blant andre spesielle problemstillinger som ble fremhevet var utfordringene med ombrukskartlegging, nemlig å få den til å ha en mening og gi verdi. Per i dag brukes ombrukskartleggingsrapporten i stor grad som et «grønt pass» i prosjekter. Regionen må arbeide videre med hvordan ombrukskartleggingsrapporter kan nyttiggjøres for å få til faktisk ombruk. Dette henger sammen med problemstilling nr. 1 og mangelen på et ombruksmarked.

Kunnskapsarenaen informerte videre om at disse problemstillingene vil danne grunnlaget for arbeidet og innholdet i videre samlinger i kunnskapsarenaen. Avslutningsvis ble det diskusjon om Høgskolen i Molde og potensialet for masteroppgaver på problemstillingene som blir fremhevet i kunnskapsarenaen.

Samling 2, april 2024

I samling 2 ble det diskutert problemstillinger i byggebransjen i regionen som hindrer ombruk og sirkulære løsninger. Det ble nevnt andre initiativer til ombrukssentraler i Norge, blant annet prosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø.

Kompetanse:

• Workshop ombrukskartlegging. Asplan Viak fortalte om om deres nylanserte verktøy Delio. Delio er utviklet for å hjelpe rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggeiere. Det ble erfaringsdeling fra andre deltakere angående ombrukskartlegging. 

Prosjekt:

• Kontorvarehuset har informert om pågående prosjekt i samarbeid med Molde kommune og RE:inventar for oppussing av foaje i Molde rådhus med fokus på ombruk. 

Samling 1, mars 2024

Samling 1 på InnbyggerLaben i Molde

I den første samlingen i KA-nettverket i mars 2024 var det deltakere fra ulike organisasjoner i byggebransjen til stede, inkludert leverandører, rådgivere, høgskolen, Molde kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Statsforvalteren. Deltakerne har delt sine forventninger til videre arbeid i nettverket og noen av pågående prosjekter og ideer ble presentert. 

Kompetanse:

• Workshop om ny krav om klima- og miljøvekt i offentlige anskaffelser

Prosjekt:

• Erfaring fra prosjektet i Storgata 42 med Angvik Eiendom ved Sindre Gundersen
• Pågående initiativ for å etablere ombrukshub ved Eide barneskole i  Hustadvika kommune 

Bygg for fremtiden – Sirkulær økonomi

Statsforvalteren i Møre og Romsdal arrangerte et seminar 15. februar 2024 om sirkulærøkonomi i byggebransjen med formål å vise frem gode eksempler på bedre og mer bærekraftige løsninger for bygg, og lære av hverandres erfaringer. Det var blant annet foredragsholdere fra Oslotre, DFØ, og Sirkulær ressurssentral, Lørenskog kommune og Rever & Drage. Målgruppe var offentlige og private byggherrer, entreprenører og arkitekter. 

Thomas Foyn og Ole Bertil Tingvoll holdt foredrag om KA: Utvikle. Thomas har presentert prosjektets resultatmål og effektmål i tillegg til forprosjektet og funn fra prosjektrapporten. Ole Bertil, som er klimarådgiver i Molde kommune, har snakket om hvorfor satsingen i KA er viktig for Molde kommune.