Hva gjør andre offentlige myndigheter?

Det er tre forvaltningsnivåer i Norge: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. Klimaet berører alle og er sektorovergripende. Det er viktig å sørge for god samordning og samarbeid på tvers av sektorer, og mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige organer.  I Norge har vi klimaloven som sier noe Norges forpliktelser knyttet til klimamål. Lov om klimamål (klimaloven)

Fylkeskommunens ansvar 

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har derfor et overordnet ansvar for regional planlegging. Planleggingen skal medvirke til å oppnå politiske mål for økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell utvikling i fylket. Fylkeskommunen er ansvarlig for å utforme egne planer og å gi planfaglig veiledning til kommunene. 

Fylkeskommunen er ansvarlig for regional utvikling og har dermed en rolle overfor næringslivet i deres tilpasning til et klima i endring. Innenfor den marine sektoren har fylkeskommunen også et forvaltningsansvar.

Fylkeskommunens oppgaver på følgende områder er relevant for klimatilpasning: 

  • Samferdsel 
  • Vannforvaltning 
  • Kulturminneforvaltning – kulturminner, kulturmiljø og -landskap. 
  • Friluftsliv 
  • Næringsutvikling 
  • Akvakultur 
  • Folkehelse 
  • Viltforvaltning og innlandsfisk 

Møre og Romsdal fylkeskommune har etablert satsingen «Berekraftfylket Møre og Romsdal». Denne satsingen skal bidra til at Møre og Romsdal blir bærekraftfylke nr 1 i Norge og oppfylle de nasjonale forventingene til kommunal og fylkeskommunal planlegging. Les mer om berekraftfylket Møre og Romsdal på fylkeskommunen sine nettsider.

Fylkeskommunen driver også «Klimapartnere» i Møre og Romsdal. Klimapartnere er et partnerskap for grønn næringsutvikling og skal fungere som en koblingsboks for grønn innovasjon mellom offentlige og private virksomheter. Les mer på klimapartnere.no

Statsforvalterens ansvar 

Statsforvalteren skal som sektormyndighet medvirke til at nasjonal politikk blir iverksatt. Dette gjøres gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene, og berørte virksomheter. 

Sentralt i dette arbeidet er formidling av ny kunnskap om konsekvenser av klimaendringer, nasjonale føringer og ved å gi høringsinnspill på relevante planer. 

Statsforvalterens fagområder som kan være relevante på klimatilpasningsområdet: 

  • forurensning 
  • vannmiljøkvalitet 
  • naturmangfold 
  • landskap 
  • strandsone 
  • samordnet bolig, areal- og transportplanlegging 
  • folkehelse, herunder miljørettet helsevern 
  • samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet 
  • jord- og skogbruk; herunder kulturlandskap 
  • reindrift 

Statsforvalteren er regional samordningsmyndighet for staten. Statsforvalteren skal blant annet samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene. Dette er spesielt viktig på tverrsektorielle områder som klimatilpasning. 

Nasjonale myndigheters ansvar

Ansvarsprinsippet innebærer at alle nasjonale myndigheter har ansvar for å forebygge og håndtere konsekvenser av klimaendringer innenfor sin sektor/sitt ansvarsområde. Ansvaret for og plikten til klimatilpasning gjelder uavhengig av de statlige planretningslinjene. 

Klima- og miljødepartementet (KLD) har et særskilt ansvar for å legge til rette for regjeringens helhetlige arbeid på klimatilpasningsområdet. 

Miljødirektoratet er fagetaten som støtter departementet i arbeidet med tilpasning, og har ansvar for å koordinere det nasjonale arbeidet med klimatilpasning. Blant annet har direktoratet ansvar for det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om klima og ventede endringer til bruk i arbeidet med tilpasning. Miljødirektoratet skal også koordinere det helhetlige arbeidet, herunder følge opp arbeidet med planretningslinjene for klimatilpasning. Miljødirektoratet skal blant annet ha oversikt over virkemidler for håndtering av overvann, identifisere samordningsbehov og tilrettelegge for videreutvikling og felles veiledning. I nært samarbeid med andre berørte direktorater skal Miljødirektoratet medvirke til at aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå tilpasser seg klimaendringene. 

Samtidig har alle nasjonale organer en viktig rolle med å innhente, systematisere og tilrettelegge kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og tiltak for tilpasning på sine områder.