Molde kommune skiller seg ikke i særlig grad fra landet for øvrig når en ser på nøkkeltallsrapportene for ungdomsskole og videregående skole.
Les også: Hva er ungdata?
1. Livskvalitet.
De fleste spørsmål om livskvalitet var med for første gang i 2020, det foreligger derfor ikke sammenligning med landet eller tidligere undersøkelser.
Figur: Hvordan ungdom i ungdomsskolen i Molde kommune plasserer seg på en skala fra 0 til 10, der 0 er det verst mulige livet de kan tenke seg og 10 det best mulige livet. Prosent som svarer de ulike alternativene.
Resultatene både for ungdomsskole og videregående skole viser at det store flertallet har det godt. De aller fleste er fornøyd med hvordan de er, og mange er fornøyd med hvordan de har det. En klar majoritet opplever at livet de lever gir mening. Samtidig finnes det også en god del som gir uttrykk for at ikke alt er like greit.
Under dette kapitlet er det flere spørsmål om hvordan de ser på seg selv og hvordan de har det. I svarene er det en tendens til at guttene i litt større grad enn jentene er fornøyd med seg selv og sin tilværelse.
2. Venner
De aller fleste i ungdomsskolen og i videregående skole svarer at de har noen å være sammen med på skolen og i fritiden, og at de har en fortrolig venn. Resultatene i Molde er omtrent som i Norge, og er ganske like for jenter og gutter. Det er heller ikke store endringer fra resultatene i 2018 verken for ungdomsskole eller videregående skole.
Ensomhet
24% i ungdomsskolen og 26% i videregående skole svarte at de har følt seg ganske mye eller svært mye plaget av ensomhet siste uken. Dette er ikke særlig forskjellig fra Norge. På dette spørsmålet er det stor forskjell på gutter og jenter. For enkelte klassetrinn er prosenten av jenter som føler seg ensom mer enn dobbelt så stor som for guttene.. Forskjellen mellom kjønnene er stor for alle klassetrinn på ungdomsskolen og videregående skole. Samtidig svarer guttene i mye større grad enn jentene at de har spilt onlinespill med andre størstedelen av kvelden minst to ganger siste uken. Mens 71 % av guttene svarer ja på spørsmålet (onlinespill med andre) i 8.trinn, svarer kun 19% av jentene det samme. I vg3 er resultatene 49% for gutter og 3% for jenter. Jentene er mer sosiale på nett, men her er ikke forskjellen mellom gutter og jenter like stor som for online spilling.
3. Foreldre
De aller fleste av ungdommene er fornøyd med foreldrene sine. Kun 3% i både ungdomsskolen og videregående skole er svært misfornøyd med foreldrene sine. Både i ungdomsskolen og videregående skole er det en litt større prosent som svarer at de er fornøyd med foreldrene sine i 2021 sammenlignet med 2018.
4. Skole
Ungdommene både i ungdomsskolen og i videregående skole svarer i større grad enn i landet at de er fornøyd med skolen de går på. I ungdomsskolen svarer 65% at de er litt fornøyd eller svært fornøyd, mot 62% i landet. I videregåendes skole er forskjellen fra landet enda større, 76 % er litt eller svært fornøyd med skolen de går på, mot 69% i landet. Guttene er stort sett mer fornøyd enn jentene, bortsett fra vg1, der jentene er mer fornøyd enn guttene.
Selv om trivselen på skolen jevnt over er god, er det en god del som ofte gruer seg til å gå på skolen, prosenten er større blant jentene (33% i ungdomsskolen og 31% i videregående skole) enn blant guttene (22% både ungdomsskole og videregående skole).
Både i ungdomsskolen og i videregående skole har prosnten som er fornøyd med skolen sin gått ned sammenlignet med i 2018, selv om prosenten ligger høyere enn Norge.
5. Lokalmiljøet
Ungdommene i ungdomsskolen og i videregående skole er litt mer fornøyd med lokalmiljøet der de bor, sammenlignet med Norge. Kun 4% i ungdomsskolen og 5% i videregående skole er svært misfornøyd med lokalmiljøet, mot 6% i Norge. Guttene er stort sett litt mer fornøyd enn jentene. Det er jentene på de høyeste trinnene som er minst fornøyd, både i ungdomsskolen og videregående skole.
Ungdommene følger seg stort sett trygg i nærmiljøet, og de fleste er godt fornøyd med idrettsanlegg, kulturtilbud og kollektivtilbud, dette gjelder både i ungdomsskolen og videregående skole. På spørsmål om de er fornøyd med lokaler til å treffe andre på fritiden, svarer 28% i ungdomsskolen at tilbudet er nokså dårlig eller svært dårlig.
6. Framtid
I ungdomsskolens 10.trinn tror 95% at de kommer til å gjennomføre videregående skole. Dette er likt Norge. Flere jenter enn gutter i videregående skole tror de kommer til å ta utdanning på høyskole eller universitet. Her er det en økende andel fra vg1 til vg3, med 92 % av jentene som svarer at de tror det, mot 72% av guttene.
På spørsmål om de tror de vil få et godt og lykkelig liv, svarer 70/71 (jenter/gutter) % på ungdomsskolen og 67/68 % på videregåeende skole at de tror det.. Dette er omtrent som Norge, en svak økning fra 2018 for begge skoleslag, bortsett fra videregående skole, der det er en markant økning fra 1018 til 2021 for vg3.
7. Medier
Andelen unge som bruker minst tre timer foran en skjerm har økt siden 2015 i Norge. Denne trenden gjelder også for Molde. På ungdomstrinnet har prosenten som bruker mer enn tre timer per dag foran en skjerm økt fra 58% i 2018 til 70 % i 2021. Videre er det betydelige kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier. Samtidig bruker ungdom stadig midre tid til å lese bøker. 89 % i ungdomsskolen og videregående skole bruker ingen tid eller mindre enn 30 minutter på lesing av bøker utenom skolebøker.
8. Organisert fritid
63 % av ungdommmene i ungdomsskolen er med eller har tidligere vært med i en eller annen organisert fritidsaktivitet. I 2018 svarte 74 % at de var medlem eller tidligere hadde vært medlem. Samtidig svarer 13 % at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb eller lag. Dette er omtrent som Norge. Trenden ser ut til å være en nedgang i deltakelse i organisert fritid både for ungdommer i ungdomsskolen og videregående skole.
9. Trening og fysisk aktivitet
83 % av ungdommene i ungdomsskolen trener 1-2 ganger i uka eller mer. Dette er omtrent som Norge. På ungdomsskolen er dette ganske likt mellom jenter og gutter, med litt variasjon mellom trinnene. Mens ungdommene på ungdomsskolen trener mest gjennom idrettslag, trener har treningsstudio tatt over som treningsarena for flertallet av ungdommene i videregående skole.
10. Helse
68 % i ungdomsskolen er litt eller svært fornøyd med egen helse. Dette er likt resultatene fra 2018. Samtidig er 7 % svært misfornøyd. Dette er omtrent som Norge. På andre spørsmål rundt helse, slik som forekomst av hodepine og andre fysiske plager er det stor forskjell på jenter og gutter både på ungdomsskolen og videregående skole. På alle trinn i ungdomsskolen og videregående skole svarer jentene i mye større grad at de har disse plagene. Mens prosentandelen for guttene varierer fra 1 til 7 %, avhengig av klassetrinn, varierer prosenten for jenter fra 8 til 18%. Samme resultatet ser en på bruk av helsetjenestene helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom og psykolog. På videregående skole svarer mer enn tre ganger så mange jenter som gutter at de bruker helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom. I ungdomsskolen er dette mere likt mellom kjønene.
Psykiske plager
22% av jentene og 8% av guttene i ungdomsskolen svarer at de har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene. De plagene det er spurt om er «Følt at alt er et slit», «Søvnproblemer», Følt seg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent», «Bekymret deg for mye om ting». I videregående skole er prosentene 28 for jenter og 10 for gutter. Samlet prosent i ungdomsskolen er 15%, som er den samme som i 2018. For videregående skole er det ikke en klar tendens, mens det for vg1 og vg2 har gått litt ned, er prosenten gått litt opp for vg3.
11. Rusmidler, røyk og snus
På ungdomsskolen er det svært få som har begynt å drikke alkohol. 61 % svarer at de aldri drikker alkohol. Dette er like mange som i Norge. Det er ganske likt mellom jenter og gutter. Prosenten som svarer dette er lavere ved 10.trinn både for jenter og gutter. Drikking av alkohol øker betydelig gjennom videregående skole, og på vg3 er det kun 13 % av jentene og 21 % av guttene som aldri drikker alkohol eller kun har smakt av og til. På spørsmål som gjelder alkohol er det en stigende prosent fra vg1 til vg3. Det gjelder om de får lov til å drikke av sine foreldre, om de har vært beruset i løpet av det siste året,
Røyk og snus
Det er svært få som røyker daglig i ungdomsskolen, kun 1% svarer at de røyker daglig. Det er også svært få som snuser daglig, kun 3%. Både for røyk og snus er det stor forskjell mellom kjønnene, så å si ingen jenter svarer at de røyker eller snuser i ungdomsskolen. Blant guttene er det en økende andel som snuser, 2 % i 8.trinn, og 11% i 10.trinn. I videregående skole er det flere som røyker og snuser, men trenden er ikke tydelig fra 2018. I vg 2 snuser 14% av guttene og 13% av jentene. Dette går ned igjen til 7% for begge kjønn i vg3.
Hasj
Det er en liten økning i bruken av hasj på ungdomsskolen, fra 2% i 2018 som svarer at de har brukt hasj en eller flere ganger siste året, til 3% i 2021. Økningen av de som har blitt tilbudt hasj er fra 11 i 2018 til 13 i 2021. På videregående skole har det vært en nedgang på alle trinn, i 2018 svarte 8 % på vg1, 11% på vg 2 og 21% på vg 3 at de hadde brukt hasj. I 2021 var prosenten 6 for vg1, 9 for vg2 og 10 for vg3. 22 % i videregående skole har blitt tilbudt hasj i løpet av siste året, mot 37% i Norge.
12. Regelbrudd
De aller fleste ungdommer i Molde er lovlydige. En mindre andel har vært involvert i ulike former for regelbrudd, slik som nasking i butikk, vært i slåsskamp, lurt seg fra å betale på kino, buss eller arrangement, eller vært bort en natt uten at foreldrene visste hvor de var. Andelen som har nasket i butikk eller vært delaktig i hærverk er omtrent som Norge, og trenden er ikke økende i særlig grad fra 2018 til 2021. Samme tendens er i videregående skole, trenden er litt ulik på ulike klassetrinn.
13. Vold og trakassering
89 % av ungdommene i ungdomsskolen i Molde svarer at de aldri eller nesten aldri har vært utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritiden, mot 87% i Norge. Samtidig er det 7% som svarer at de blir utsatt for dette hver 14.dag eller oftere. Dette er ganske likt mellom gutter og jenter, bortsett fra 10.trinn, der prosenten for jentene er dobbelt så høy som for guttene. I videregående skole er det 93% som svarer at de aldri eller nesten aldri er utsatt for denne typen mobbing. For Norge er prosenten 92. Trenden for prosentandel som blir mobbet minst hver 14.dag viser en nedgang, fra 9% i 2018 til 6% i 2021. Også på videregåeende skole er trenden positiv for alle tre klassetrinn.
96% av ungdommene både i ungdomsskolen og videregående skole har ikke opplevd at en voksen i familien har slått de med vilje, mens 4 % har svart ja på spørsmålet om det har skjedd en eller flere ganger. På spørsmål om vold fra ungdom, svarer 72 % at de aldri har opplevd å bli slått med vilje, mens 28 % har opplevd det en eller flere ganger. I videregående skole er 87% som aldri har opplevd det, og 13 prosent som har opplevd det en eller flere ganger. 7% av jentene og 3% av guttene i ungdomsskolen har opplevd at noen har delt bilder eller filmer av dem der de er nakne eller deltar i seksuelle handlinger. I videregående skole er det 3 % for gutter, og 5 % for jenter.