I diktet "Til Molde" (1878) bruker Bjørnstjerne Bjørnson uttrykk som "blomsternes by”, ”hus mellom haver” og ”rosernes ly”. Han er nok dermed inne på noe som i hans samtid var et særpreg ved byen. I 1881 henviser også den tyskeskribenten Ludwig Passarge til Bjørnsons dikt og skriver at Molde er ”den egentlige blomsterby”. I løpet av 1890 årene finnes eksempler på at aviser refererer til Molde som "Blomsternes by".

Godt klima for blomster

Klimaet i Molde gir gode vekstvilkår og er gunstig for planter og blomster generelt. Slik var det mulig å få varmekjære planter som vanligvis bare trives i Sør-Europa, til å blomstre i småbyhagene og parkanleggene. Når det gjelder blomster, vegetasjon og frodighet var dette blant de viktigste og enklest observerbare uttrykkene i byen.

Her kunne man oppleve småhager og stakitthager hos vanlige folk, store hager og parker hos embetsmenn og handelsmenn, og ikke minst hageanlegg ved hotellene. Embetsmannshagene var særlig kjent for sin blomsterprakt, med innslag av roser som en spesielt fin og fornem blomstertype.

Rosedyrking

Som amtshovedstad ble embetsmanns-tradisjonene sterkere i Molde utover på 1800-tallet. Dette har nok vært en viktig årsak til at tradisjonen med rosedyrking, så vel som kunnskapen om roser generelt vokste fram i byen.

Byen var liten og vegetasjonen og blomsterprakten ble dermed synlig og vanlig for alle - hele sommerhalvåret. Blomstene var turistattraksjon nr. 2 etter panoramaet.

Rosenes by - turistbyen Molde

Det var først rundt år 1900 at begrepet "Rosenes by" oppsto. Dikteren Nils Collet Vogt, som bodde en tid i Molde, omtaler byen som "Rosenes by" i 1906-07. I 1913 brukes "the city of roses" i ei engelskspråklig brosjyre for et cruiserederi.

Rosene ble brukt aktivt i turistsammenheng, noe som forsterket inntrykket av ”Rosenes by” utad. Hotelldirektørene overrakte rosebuketter om bord til alle turistskipene som anløp Molde havn – en tradisjon som fortsatt holdes i hevd.

Bilder