Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Tilfluktsrommene er inndelt i private og offentlige rom og er plasserte i de områder man i sin tid regnet med at behovet var størst. Norge har bygget systematisk tilfluktsrom siden 2. verdenskrig, men i 1998 ble det ikke lenger pålagt å bygge tilfluktsrom. I dag har vi tilfluktsrom til en verdi av cirka 50 milliarder kroner (teknisk verdi).

Private tilfluktsrom er for dem som er tilknyttet en eiendom. Det kan for eksempel være personer som oppholder seg i kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller. Private tilfluktsrom er bygget på byggherrens regning. Eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte av rommet ved beredskap. Det skal være skiltet til tilfluktsrommet inne i bygget.

Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i det aktuelle området. Kommunen eier disse rommene og har ansvaret for vedlikehold, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon, i samarbeid med kommunen. Denne type tilfluktsrom ble primært bygget i byer og større tettsteder for å gi vern for folk som er konsentrert utendørs i bysentra, trafikkområder og lignende. Offentlige tilfluktsrom kan for eksempel være større fjellanlegg og rom bygget i tilknytning til offentlige bygg, idrettshaller og parkeringsanlegg og de er skiltet på utsiden. Ikke alle kommuner har offentlige tilfluktsrom.

De fleste tilfluktsrom vil redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen, det vil si skader som følge av trykkbølger og fra splinter. Der det er installert mekanisk ventilasjon med ABC-filter (cirka 75 prosent av tilfluktsromplassene), vil skader fra kjemiske og biologiske våpen bli reduserte. Mange tilfluktsrom vil også medvirke til å redusere strålinga fra radioaktivt nedfall, og i noen grad direkte stråling under kjernefysiske sprenginger.

Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk som tilfluktsrom på 72 timers varsel. Sivilforsvaret har ansvaret for klargjøring og drift av de offentlige rommene, eier og bruker av private tilfluktsrom har tilsvarende ansvar for sine tilfluktsrom.

Sivilforsvaret har en database (STD) med alle aktive tilfluktsrom i Norge, samt hvilke tilfluktsrom som har fått tillatelse til å bli slettet av DSB. Det som er registrert i databasen er blant annet adresse, gårds- og bruksnummer, antall tilfluktsromplasser og hvilken forskrift tilfluktsrommet er bygget etter. Databasen har sin opprinnelse fra statusrapportene som sivilforsvarsdistriktene årlig sendte inn til DSB frem til 1998. Sivilforsvarsdistriktene har opplysninger om alle tilfluktsrom på papir og arbeider i dag med å kontrollere databasen. I tillegg jobbes det med å oppdatere databasen som følge av den omfattende kommune- og regionreformene i 2020.

Tilstanden til tilfluktsrommene i Molde er varierende. I 2012 gjennomførte Sivilforsvaret omfattende tilsyn med offentlige tilfluktsrom over hele landet. Det viste oss at tilstanden er relativt god i tilfluktsrommene som er i bruk til andre formål. Fredstidsutnyttelse er også god samfunnsøkonomi. I rom som ikke var i bruk, er tilstanden ofte ikke så god. Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt gjennomførte en rekke tilsyn i 2019 og 2020, og funnene i disse sammenfaller godt med funnene fra den nasjonale gjennomgangen i 2012.

Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Standarden på rommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av vedlikehold. Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk er i generell bedre forfatning, enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk. Sivilforsvaret har en ambisjon om å gjennomføre 200 tilsyn i året.

Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes og vedlikeholdes - St. meld. 17 (2001-2002) og St. meld. 39 (2003-2004).

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) foretar også tilstandskontroll av tilfluktsrom i industrivernpliktige bedrifter. Ved tilsyn blir det fortatt en tilstandskontroll hvor alle elementer og utstyr blir kontrollert og testet, i tillegg til at det blir foretatt en trykk-test med simulert krigsventilasjon.

De vanligste avvik som registreres er:

- mangelfulle eller manglende klargjøring- og driftsinstrukser

- manglende eller overmalte dørpakninger

- manglende vedlikeholds-ansvarlig og vedlikeholdsrutiner