Innsparingstiltak 2024: Hva er vedtatt og hva skjer videre?

I to runder har moldepolitikerne kuttet i årets budsjett. Hvorfor måtte de gjøre det? Og hva er vedtatt, egentlig? Er vi i mål nå? Kommunedirektøren oppsummerer og forklarer.

– Vi må få ned kostnadsnivået, og det er politikerne våre enige i, opplyser kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen. Politikerne vedtok kutt før jul i fjor, de vedtok kutt under det siste kommunestyret før sommerferien – og flere kutt må komme. Nedenfor finner du oversikt over hva som er vedtatt av innsparinger i år. 

Budsjettkutt, runde 1 

Molde kommunestyre vedtok en rekke innsparingstiltak da de behandlet budsjett og økonomiplanen 23. november i fjor. Feriestengte barnehager, mindre vikarbruk og reduserte årsverk innen de fleste tjenesteområdene var blant tiltakene. Til sammen gikk de da inn for kutt på 104 millioner kroner for 2024.

Oversikt over kuttene som ble vedtatt av Molde kommunestyre 23. november 2023

Budsjettkutt, runde 2

Da tertialrapporten viste røde tall og et forventa underskudd på 73 millioner kroner i 2024, måtte noe skje. Ordføreren ba om ei liste over mulige innsparingstiltak.

Lista med mulige kutt på til sammen 74,3 millioner kroner ble behandlet i kommunestyret 20. juni. Politikerne vedtok innsparinger på 11,7 millioner kroner, og tiltakene skal gjennomføres snarest uten ny politisk behandling: 
 

Sentraladministrasjonen
Redusere årsverk og driftsutgifter, avvente investeringer i rådhussalen og redusere klimapotten.

 

1,8 millioner

Helse og omsorg
Omorganisere sykehjemsdrifta (se nedenfor), avvikle boligsosialt virkemiddel og inndra to stillinger  
 

 

3,8 millioner

Teknisk, plan næring og miljø
Selge bolig- og næringsareal, utsette ansettelser, redusere husleie i Plutovegen
 

 

2,5 millioner

Finans og fellesinntekter
Salg av egenkapital og aksjer


3,6 millioner


Den detaljerte lista finner du i protokollen fra kommunestyremøtet 20.06.24.

Innsparinger som først får virkning fra 2025, skal vurderes på nytt i hovedutvalgene. 
Det gjelder blant annet alt innen oppvekstsektoren.

Sykehjemmene skal bli mer spesialiserte

Politikerne har gitt støtte til snarlig omorganisering av sykehjemsdrifta. Demensavdelinga i Eidsvåg flyttes til Råkhaugen omsorgssenter. Da får kommunen ett spesialisert sykehjem med forsterka tilbud til demenspasienter. 

Sykehjemmene i Midsund og Eidsvåg rendyrkes til langtidsplasser, og korttidsplassene samles på Kirkebakken. Sykehjemsdrifta på Skåla skal avsluttes. Alle berørte ansatte får tilbud om jobb i kommunen.

– Vi trenger all den gode kompetansen som vi har innen helse og omsorg, sier kommunedirektøren. Hun har hatt drøftingsmøte med de tillitsvalgte og er opptatt av ryddige og gode prosesser framover. De starter opp etter sommerferien.

Bo og habilitering skal inn i de ledige lokalene på Skåla, og kommunen skal snarest i gang med å vurdere hvilke tjenester innen bo og habilitering som kan egne seg der. Dagsentertilbudet må også reduseres. Her må vi se på helheten og ta med Nobel seniorsenter i vurderinga. 

– Det blir inngripende endringer i sektoren, men det er helt nødvendig å få gjort dette, opplyser Stokkereit Aasen. Vi må samle kompetansen og oppnå mer effektiv drift. 

Hva skjer innen oppvekstsektoren?

Da kommunestyret behandlet kuttlista 17. juni sa de «ja» til å legge ned St. Sunniva barnehage, å slå sammen barnehagene i Midsund og flytte ungdomstrinnet ved Sekken oppvekstsenter til Bekkevoll ungdomsskole. Det var et “ja” som ikke betyr et endelig vedtak. 

Politikerne ønsker nemlig å se ting i sammenheng. Framtida til Kviltorp skole skal vurderes sammen med Bolsøya, Vågsetra og Årølia skoler. Også skolekretsene i sentrum må ses nærmere på. 

Framtida til Vistdal oppvekstsenter må ses i sammenheng med kapasiteten ved Eresfjord barne- og ungdomsskule, eller et mulig samarbeid med Rauma kommune. 

Justeringer innen barnehageområdet må også vurderes opp mot samla kapasitet. Tiltakene innen sektoren får tidligst virkning fra 2025, og skal først vurderes i hovedutvalget før endelig vedtak. Men kommunedirektøren er sikker i sin sak. 

- Vi har en skolestruktur som er tilpasset en annen tid og et helt annet barnetall og endringer må skje, sier hun.

Hvorfor må vi kutte i tjenestenivået? 

Gjennom mange år har kommunen gjort nødvendige og store investeringer og gitt innbyggerne gode tjenester. Vi har vært opptatt av økonomi, men også av nærhet, trygghet, vekst og livskvalitet. Kostnadene har økt, og nå bruker vi langt mer penger enn vi har. Sparepengene er i ferd med å bli brukt opp. 

– Vi trenger ikke bare balanse i årets regnskap. Vi må rigge oss for ei ny tid, forklarer kommunedirektøren. I Molde blir det stadig flere eldre, det blir færre barn og færre i arbeidsfør alder. 

– Noen av oppgavene som vi gjør i dag, må vi slutte å gjøre, mens andre ting må vi løse på helt nye måter, forklarer kommunedirektøren. Da må vi omstille drifta, jobbe smartere og ta i bruk ny teknologi der det er mulig, sier hun.

– Mange av utfordringene som vi står ovenfor, kan heller ikke løses med penger. Vi kommer til å mangle folk og kunnskap framover. Da må vi ta de riktige grepene nå for å utnytte kompetansen best mulig, sier Aasen. 

Er vi i mål med kuttene?

– Absolutt ikke, sier kommunedirektøren.  11,7 millioner holder ikke. Vi ser bare toppen av isfjellet. Politikerne må vedta enda flere tiltak utover høsten som må få virkning fra 2025. 

Vi må også jobbe enda mer målrettet med å få ned sykefraværet. Enkelte enheter og avdelinger har et for høyt fravær - og for høye vikarutgifter. Både kommunedirektøren og politikerne forventer gode resultat av arbeidet.

Oversikt over hva som skal vurderes videre finner du i punkt 2 i protokollen fra kommunestyremøtet 20. juni 2024