Gjenreisningsbyen Molde ble planlagt av arkitekt og professor Sverre Pedersen på slutten av 1930-tallet, og en revidert versjon ble raskt vedtatt av Brente Steders Regulering (BSR) etter bombingen av Molde i 1940. Rådhuset ble ferdig i 1964 og markerer en komplett gjenreisningsby, gjengitt i riksantikvarens NB-register.

Fasadene i bysentrumet utgjør veggene i byens rom. Med årene har mange av bygningsfasadene fått tilsynelatende tilfeldige, og dels uheldige, dystre farger og overflatestrukturer. Plan og bygninger beskyttes av hensynssonen i Molde sentrum, men hensynssonen sier lite om kvalitetene og kjennetegnene ved arkitekturen. 

Slik ble fargepaletten til

Fargepaletten viser fargene som skal brukes på hovedfasadene til sentrumsbebyggelsen. I noen tilfeller er det i tillegg lagt inn farger på mindre arkitektoniske elementer. Det er viktig å ta vare på detaljrikdommer til arkitekturen, både gjennom materialitet og farge. Selv om bygningsvolumene ble enkle i oppbyggingen og byrommene fikk en stram komposisjon, fantes det mange flotte bygningsdetaljer. Det var gjerne treverk av teak i dører og vindusinnramminger. Man finner også minimalistiske baldakiner (takoverbygg) med kobberbeslag og balkonger med enkle smijernsornamenter.

De fleste fasadefargene er basert på natur/jordpigmenter og er av mineralsk karakter. De er avstemt nøye i forhold til farger og materialer som er avdekket ved hjelp av boreprøver i fasadene. Der det ikke har vært avdekket originalfarger er det valgt tidstypiske kulører fra perioden 1940-60. Disse er også valgt med tanke på at fargene gatelangs skal spille godt sammen, særlig i forhold til varm, kald kontrast.

Se historien om fargepaletten for gjenreisningsbyen Molde

Fargepaletten skal brukes ved fremtidige fasadeendringer og viser fargene som skal brukes på hovedfasadene. Veilederen sier noe om materialitet, sekundære farger, og andre bygningselementer som understreker gjenreisningsbyen, det være baldakiner, vindusomramming, rekkverk, skilting etc.

Veileder

Gårdeiere sitter på arkitektoniske og kulturhistoriske skatter! Riksantikvaren vurderer at gjenreisningsarkitekturen i Molde sentrum har verdier på nasjonalt nivå. 

Ein status som nasjonalt interessant område skal ikkje stoppe utviklinga, men medverke til god og berekraftig forvaltning som tek i vare kulturmiljøverdiane. 

Riksantikvaren

Fargepaletten skal brukes ved fremtidige fasadeendringer.  Vi har utarbeidet en veileder som kan brukes av gårdeiere og forvaltere av sentrumseiendommer som står i NB-registeret.  

Veileder til fargepaletten 

Riksantikvarens NB-område i Molde sentrum. NB-registeret er en liste over kulturmiljøer i byer og tettsteder i Norge som har nasjonal interesse.

Renoverte bygninger

Flere bygninger er allerede renoverte i henhold til fargepaletten. Her er noen eksempler.

Prosjektet

Prosjektet hadde tittelen Storgatas ansikter, men ble senere utvidet til å gjelde hele NB-området. Kommunen ønsket at faglig og kunstnerisk kompetanse innen fargelære, konservering og byutvikling ble flettet sammen. Prosjektet har vært ledet av avdeling for samfunn og plan i Molde kommune, og er et samarbeid med avdeling for bygningsvern i Møre og Romsdal fylkeskommune og Riksantikvaren. Med på laget var også to av Norges fremste eksperter på fagfeltet. 

Multikunster Bent Erik Myrvoll har bakgrunn fra muralavdelingen ved kunstakademiet i Stockholm, og er et lokalt fyrtårn med Ålesund som base. Myrvoll har spisset sin kompetanse innen mural-/kalkmaleri, og har utført flere utsmykninger i kalkbasert teknikker, blant annet et frescomaleri på Løren T-banestasjon i Oslo (2016). Han har jobbet på mange oppdrag for Riksantikvaren og Statsbygg. Myrvoll er tilknyttet Aggregat Kunstnerfelleskap i Ålesund der det finnes muligheter for arbeid med fresco og andre kalkbaserte teknikker.

Arkitekt, billedkunstner og professor i farge, Mette L’orange har sammen med Myrvoll utviklet selve paletten. L’orange har gjennomført lignende prosjekter blant annet i Kongsvinger, Voss, Oslo, Røros, Kristiansund og Åndalsnes.  Hun er en av de i Norge som har arbeidet mest med farger i arkitektur. Hun har skrevet artikler og essays om farger, samt gitt ut boka ‘Farger i Arkitekturen’ (2008).  L’orange har vært tilsatt ved Kunsthøgskolen i Oslo, og Universitetet i Bergen.

Metode

Metoden som ble brukt tok utgangspunkt i Riksantikvarens kulturhistoriske analyse, som gjennom å avdekke historiske lag og fortellinger i omgivelsene, gjøre vurderinger av informasjonens lesbarhet, verdi og endringspotensial, kan komme frem til et nytt handlingsrom.

Bent Erik Myrvolls boreprøver av utvalgte bygninger har avdekket interessante underliggende farger og pusstyper. Her avdekkes lag for lag fasadens historie og materialitet. Ved hjelp av måleinstrument  har vi også kartlagt dagens farger. Vi har  samlet et arkiv med gamle postkost, bilder og malerier, som kan fortelle noe om fargebildet i byen i etterkrigsårene. Vi har også sett til malerier av gamle Molde og har hentet inspirasjon fra fargepaletten til vår maler Gunnar Haukebø som hadde store deler av sitt virke i årene etter krigen.  

Som en del av prosessen har det blitt holdt informasjonsmøter for gårdeierne, laget utstilling av arbeidet in progress, holdt forelesninger om farger og materialitet og gjennomført byvandring om gjenreisningsbyen. Vi har også vært i direkte dialog med enkelte bygårdseiere.