Smart data

Hva går prosjektet ut på?

Kort forklart

I dette prosjektet skal vi utvikle en plattform hvor vi samler data fra ulike kilder for å kunne få bedre og mer helhetlig innsikt.
Data er en viktig driver for bærekraftig samfunnsutvikling og innovasjon, men for å utnytte potensialet må data tilgjengeliggjøres og brukes på andre måter enn hva som er normen i dag.
Prosjektet vil bidra til oppnåelsen av en rekke av FNs bærekraftsmål hvor mål 11, 12 og 17 sees på som mest relevante.

Hvorfor satser vi på smart data?

For å kunne drive mer helhetlig og fremsynt planlegging av kommunale aktiviteter
For å dele data med viktige interessenter
For å skape rom for nye, uante innovasjoner

Figuren under beskriver de ulike elementene vi ser på i prosjektet.

Smart data kontekstualisering

Hva viser figuren?

Figuren viser viktige elementer i Smart data-prosjektet. Nederst i figuren har vi «Produksjon av data» dette vil typisk kunne være data som produseres i ulike digitale systemer som økonomisystemer, ERP-systemer, fagspesifikke systemer osv. Dataproduksjon kan også være en digital verdi av noe vi kan se, føle eller kjenne på, fysisk. Dette gjøres ofte vha sensorer og tilhører IoT-tematikken (Internet of Things, Tingenes Internett). Et eksempel kan være en sensor på et kontor som måler temperatur og luftfuktighet. Mengden data i samfunnet har økt betraktelig det siste tiåret og vi forventer å ha langt flere dataproduserende enheter enn mennesker i tiden fremover. Smart data-prosjektet skal jobbe ut fra gode brukercase og gjøre gode prioriteringer på hvilke data som vil gi en reell nytteverdi for brukerne.

Midt i boksen er det en del begreper. Vi kommer ikke til å gå i dybden på disse her, men henviser til andre gode informasjonskilder for deg som vil vite mer i bunnen av denne artikkelen. Kort forklart illustrerer denne delen av figuren de ulike nivåene i databehandlingen. Data som kommer fra sine «morsystemer» kontekstualiseres for formålet/formålene, her inngår også aktiviteter som rollefordeling, finansiering og hvordan data kan tilbys/fremstilles. Midt i figuren finner vi selve dataene. Dette kan være strukturerte data med definerte egenskaper eller ustrukturerte data som for eksempel fritekst.

På toppen av figuren finner vi brukerne. Et av de viktigste elementene Smart Data er å tilrettelegge for deling og samskaping mellom de ulike interessentene som er beskrevet i bruker-boksen i figuren.

Digital tvilling

Augment City har laget en 3D-modell av Molde. Modellen og programvaren er under utvikling og skal gjøre det mulig å visualisere konsekvensene av ulike tiltak og scenarier. Den digitale tvillingen baserer seg på data fra ulike kilder og målet er at man på sikt vil kunne føle på “pulsen” til byen gjennom den digitale tvillingen.

Hvordan sikre et vellykket prosjekt?

Dette prosjektet er kanskje det mest komplekse Smart Molde – prosjektet. Utvikling av rammeverk og gode standarder og rutiner for data er helt essensielt. Vi må også sikre et godt samarbeid med næringsliv og innbyggere for å få innsikt i utfordringer og behov. Det vil også være viktig å sanke erfaringer fra andre lignende prosjekter i kommunene i Norge og på verdensbasis.

Prosjektet kommer til å jobbe med utgangspunkt i brukerbehov (usercase). Iterativ utvikling med hyppig testing vil være en viktig suksessfaktor.

Prosjektet er tett linket opp til Smart Vann og Smart Mobilitet.

Har du en idé eller innspill til Smart Molde?

Hvem er med i prosjektet?

Prosjektteamet består av en tverrfaglig gruppe med personer fra næringslivet, andre kommuner og Molde kommune. Følgende organisasjoner/kommuner er representert i prosjektteamet:

Høgskolen i Molde
Angvik Eiendom
Smart Innovation Norway
ROR-IKT
Kristiansund kommune
Ålesund kommune
Molde kommune
InfoTiles
Altibox
Istad Fiber

Gjennomførte aktiviteter og planen fremover

Se tidslinje med oversikt over arbeidet

Smart data

Oktober 2020

Oppstart Smart data

I oktober 2020 startet prosjektet Smart data.

Webinar Smart data

11. mars arrangerte Smart Molde et webinar om Smart data hvor data som driver for bærekraftig utvikling var en del av det som sto på programmet.

Her kan du se opptak av webinaret.

Det å legge til rette for en datadreven utvikling er en del av satsingen Smart Molde. I webinaret presenterte Rita Nerland, rådgiver for bærekraft og teknologi i Molde kommune, og Thormod Spilling, leder for tjenesteutvikling i ROR IKT, hvordan vi ønsker å arbeide med dette oppimot bærekraftsmålene og hvilke tekniske løsninger og drivere som bør ligge til grunn.

Videre presenterte Nils Ingar Drøpping, rådgiver i Molde kommune, og Andreas Amundsen, koordinator for Digital Tvilling i Ålesund kommune, eksempler på verdiskaping av og med data. Sindre Gundersen, utviklingssjef i Angvik Utvikling, snakket om hvorfor næringslivet burde ta en rolle inn i prosjektet, og Celine Berggreen-Clausen, seniorrådgiver i Smart Innovation Norway, presenterte hva som vil skje videre i prosjektet.

Mars 2021

Oppstart digitaliseringssprint på avdeling for Byggesak og geodata

I mars 2021 var det oppstart av digitaliseringssprint på avdeling for Byggesak og geodata.

Juni 2021

Oppstart digitaliseringssprint på avdeling for Samfunn og plan

I juni 2021 var det oppstart av digitaliseringssprint på avdeling for Samfunn og plan.

Workshop datasjø

11. - 12. januar ble det arrangert en workshop om datasjø. Målet var å få opp kunnskapen om datasjø og store data. Det var selskapet InfoTiles som holdt opplæring og informerte om hvordan en kommunal datasjø kan fungere og hvilke muligheter den kan gi kommuner, næringsliv, akademia og innbyggere.

11.01.2022

Januar 2022

Utrede Moldeelva for flomovervåking og prediksjon

Det jobbes nå med å kartlegge og evaluere steder for overvåking av Moldeelva. De siste 10 årene har skader forårsaket av vær og naturbegivenheter kostet 27 milliarder kroner, hvor noen av disse skadene kunne forhindres med et varslingssystem og raske tiltak fra kommunene. Flom og overvann er to store syndere knyttet til dette. NVE har riktignok flomvarsling, men de har det for det meste for store vassdrag.

Februar 2022

Kartlegge mobilitetsmønster

Ved å kombinere data fra Statens vegvesen, sensorer og parkeringsmønster, vil man kartlegge hvordan man kan få bedre mobilitetsmønster i og rundt byen. Dette gjøres for å kunne treffe beslutninger basert på fakta.

Mars 2022

Utplassering av føre var-sensorer

Mars 2022

Føre Var

Nå kan du sjekke på forhånd om sykkelveien er glatt! På nettsiden Føre Var kan du nå gå inn og sjekke hvor kaldt det er på to utvalgte steder i Molde, og få en indikasjon på om det kan være glatt der.

Mars 2022

Måle utendørsluftkvalitet

God utendørs luftkvalitet er viktig for folks helse og trivsel. Vi opplever befolkningsvekst og økt urbanisering, noe som kan bidra til mer forurensning i og rundt byene vår. For å møte disse utfordringene er det behov for mer kunnskap om hvordan vi sikrer bærekraftig byutvikling og god luftkvalitet. På bakgrunn av dette er det et ønske om å starte med å sette ut IoT-sensorer som måler nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5).

April 2022

Måle inneklima

Et godt inneklima er viktig for helse, trivsel og læringsevne. Spesielt viktig er det for alle som sliter med astma, allergi eller overfølsomhet. På bakgrunn av dette vil det bli satt ut sensorer for å måle inneklima i kommunens bygg.

Juni 2022

Etablere vannsone rundt Høgskolen i Molde

Det skal etableres en egen vannsone rundt Høgskolen i Molde. I testsonen vil det bli installert og testet smarte vannmålere og sonevannmålere. Dette er en del av prosjektet «Digitale vannmålere», men smart data er helt sentralt for å få kontroll på og dra nytte av de dataene som målerne genererer. Data generert fra målerne sendes til dataplattformen, som skal brukes til analyse, og til å detektere og lokalisere lekkasjer på ledningsnettet. Det er ønskelig å bruke disse dataene til å inngå samarbeid med akademia og forskning, hvor aktuelle samarbeidspartnere er Høgskolen i Molde, Sintef og Norsk vann med flere.

Juli 2022

Film om arbeidet med dataplattformen

Vi jobber smidig i dette prosjektet og har korte ukentlige møter hvor vi hele tiden tenker på hvilke aktiviteter som skal prioriteres for å gi størst mulig effekt.

I løpet av våren 2021 har vi gjennomført en digitaliseringssprint på avdeling for byggesak og geodata i den hensikt å ta de store visjonene ned til konkret handling. Sprinten resulterte blant annet i åpne dokumenter i postlista, og flere andre aktiviteter som vil gå videre over i større prosjekter. Dette gjelder blant annet publisering av historiske arkiv, visning av status i pågående byggesaker i Min Side, og åpne opplysninger om dispensasjoner.

I juni startet vi opp andre del av digitaliseringssprinten, denne gangen på avdeling for samfunn og plan. I tillegg til tilgjengeliggjøring av data. vil vi blant annet jobbe med 3D-visualiseringer for bedre og mer forståelig planlegging, og innbyggerlab for økt involvering i planprosessene.

Parallelt med dette arbeidet foregår det et pilotprosjekt som involverer både Smart vann og Smart data. I piloten skal vi teste ut en digital infrastruktur for smarte vannmålere som gir gode forutsetninger for innsamling, håndtering, analyse og visualisering av data.